Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av arbeidsskade med sykefravær siste år

Om lag 1,4 prosent av de spurte i Levekårsundersøkelsen 2016 svarte bekreftende på at de siste år har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær. Dette tilsvarer ca 40 000 yrkesaktive personer på landsbasis. Skaderisikoen er noe høyere blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 1,8 og 1,0 prosent. Særlig høy er forekomsten i aldersgruppen under 25 år. Her er forekomsten blant menn 4,2 prosent. 

Det samme spørsmålet er blitt stilt tilnærmet uendret siden 1989 (men det ble ikke rapportert på spørsmålet i 2006). Lenge lå tallet på rundt 3 prosent, mens det i 2009 var 2,1 prosent. De to siste undersøkelsene har vist 1,7 og 1,4 prosent, noe som er en indikasjon på at forekomsten av fraværsskader er synkende.

Yrkene med høyest forekomst er mekaniker og byggearbeider, med en andel på nær 6 prosent. Yrkene lager-/transportmedarbeider og kokk, kjøkkenassistent har en skaderisiko på ca 5 prosent. Kun yrker med minst 4 skadetilfeller i undersøkelsen er vist i figuren. Når det gjelder næring er forekomsten høyest innen bilverksteder/motorvognhandel.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av de siste 12 måneder vært utsatt for skader som skyldtes arbeidsulykke, og som medførte sykefravær utover ulykkesdagen?

Arbeidsmiljørelevans

Arbeidsskader utgjør ca 12 prosent av alle skadetilfeller i Norge. Mye tyder på at forekomsten er synkende, men behovet for forebygging er stadig stort

Dessuten er samfunnskostnadene store. I Sverige er det anslått at utgiftene til arbeidsskader alene utgjør 2–4 % av BNP (Albin et al 2009), mens man i Australia har beregnet at de totale kostnadene for arbeidsrelaterte skader utgjør ca 4,1 % av BNP (ASCC 2015). Dette er viktige grunner til å prioritere forebyggende tiltak.

I en artikkel basert på arbeidsskadene i LKU 2009, som særlig ser på psykososiale risikofaktorer for arbeidsskader, viste høy rollekonflikt seg å være assosiert med en tredoblet risiko for arbeidsskade, mens emosjonelle krav og kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse hver var assosiert med en dobling av risikoen (Johannessen et al 2015). Det ble beregnet at hver enkelt av disse tre risikofaktorene har en PAR i området mellom 11 og 14 prosent. Dette er justert for kjønn, alder, yrke, skiftarbeid og fysisk arbeid. Det ble konkludert med at strategier som har som formål å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet kan ha stor betydning i det ulykkesforebyggende arbeid.

Den som pådrar seg en yrkesskade eller -sykdom i Norge, skal i henhold til Lov om yrkesskadeforsikring ikke ha økonomisk tap på grunn av tilstanden. Alle utgifter skal i prinsipp dekkes av folketrygden, og eventuelt tap i fremtidig inntekt skal kompenseres av arbeidsgivers forsikringsselskap. Reglene på dette området er dermed vesentlig bedre enn hva som er tilfelle for skader og sykdommer av andre årsaker. Regelverk og lovgivning gjør også arbeidslivet til en velegnet arena for forebygging av skade og sykdom, man kan gjennom Arbeidsmiljøloven iverksette reguleringer på en langt mer effektiv måte enn på områder som hjem og fritid. Det at partene i arbeidslivet samt bedriftshelsetjenesten også medvirker aktivt peker i samme retning; alle forutsetninger burde således være til stede for systematisk og effektivt skade- og sykdomsforebyggende arbeid i arbeidslivet.

Litteratur

Gravseth HM. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. STAMI-rapport nr 4/2010, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2010.
Johannessen HA, Gravseth HM, Sterud T. Psychosocial factors at work and occupational injuries: A prospective study of the general working population in Norway. American Journal of Industrial Medicine 2015; 58(5): 561-7
Mostue BA, Winge S, Gravseth HM. Ulykker i bygg og anlegg i 2015. KOMPASS Tema nr 8, Trondheim: Direktoratet for arbeidstilsynet, 2016.
Mostue BA, Winge S, Gravseth HM. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema Nr. 1, Trondheim: Direktoratet for arbeidstilsynet, 2017.