Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figuren viser forekomst av meldte arbeidsskader

I 2016 ble det meldt inn om lag 8 arbeidsskader per 1000 ansatte, tilsammen om lag 22 500 skadetilfeller. Det blir også registrert hvorvidt skaden er ventet å medføre et "langvarig fravær". Langvarig fravær vil i dette tilfellet si et fravær på mer enn tre dager. Om lag 42–45 prosent av de registrerte skadetilfellene er ventet å medføre et langvarig fravær.

Den mest skadeutsatte næringen totalt er offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, fulgt av elektrisitet, vann og renovasjon samt transport og lagring. Deretter følger bygge- og anleggsvirksomhet, industri og jordbruk, skogbruk og fiske. Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring er dominert av mindre alvorlige skader, det vil si skader hvor langvarig fravær ikke er forventet. Det er elektrisitet, vann og renovasjon som har størst risiko for skader med forventet langvarig fravær.

Kjønnsfordelingen viser at menn har litt høyere skaderisiko enn kvinner (8,8 mot 7,8 arbeidsskader per 1000 ansatte). Kvinner og menn har omtrent samme risiko for skader med kort fravær (tre dager eller mindre). Forskjellen ligger i risikoen for skader med fravær på mer enn tre dager. Kvinner har høyere skaderisiko enn menn i aldersgruppene over 55 år, mens menn har høyest skaderisiko i de andre aldersgruppene. Størst er den for menn i alderen 20–24 år (12 meldte skader per 1000 ansatte).

Arbeidsmiljørelevans

De hyppigste meldte skadetypene er fall, støt/treff av gjenstand og stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand.

Tilsammen utgjorde disse skadetypene om lag 45 prosent av alle meldte skader. Nær 7000 skadetilfeller har «annen» eller «ukjent» skademekanisme. Dette utgjør mer enn 30 prosent av alle skadetilfellene, noe som er en svakhet med statistikken. De ulike skadetypene er ulikt representert i de ulike næringene. Risikoen for fallskader er størst innenfor elektrisitet, vann og renovasjon og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, mens risikoen for støt/treff av gjenstand er størst innenfor elektrisitet, vann og renovasjon, jordbruk, skogbruk og fiske og industri. Risikoen for påført voldsskade er størst i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, fulgt av helse- og sosialtjenester og undervisning.

En begrensning ved denne statistikken er at selvstendig næringsdrivende i hovedsak ikke er inkludert. Disse må tegne frivillig trygd for å være yrkesskadedekket, noe som ikke er utbredt. I primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske) er det en relativt stor andel selvstendig næringsdrivende. Samtidig antas risikoen for yrkesskader å være større her enn i en del andre næringer, men disse ulykkene vil ikke komme med i statistikken dersom den skadde ikke er yrkesskadedekket og følgelig ikke rapporterer arbeidsulykken til NAV.

En annen begrensning er underrapportering og trolig også skjevrapportering. Basert på en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen i 2013 har NOA tidligere antydet at det reelle tallet på arbeidsskader ligger på i overkant av 100 000 per år på landsbasis (Faktabok 2015). Selv om kanskje ikke alle disse er rapporteringspliktige i henhold til folketrygdloven, står dette i kontrast til de registrerte 22 500 skadetilfellene. Det er også vist tidligere at rapporteringsgraden varierer etter næring (Gravseth 2010). I tillegg til primærnæringene var underrapporteringen særlig stor innenfor hotell- og restaurantvirksomhet, varehandel/reparasjon av motorvogner samt bygge- og anleggsvirksomhet. Relativt minst underrapportering hadde industri og undervisning. Det må tas hensyn til alle disse forholdene i tolkningen av resultatene. Den offisielle statistikken tegner ikke nødvendigvis det komplette bildet av virkeligheten.

Litteratur

Gravseth HM. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. STAMI-rapport nr 4/2010, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2010.