Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser prosentandelen som vurderer helsen sin som dårlig

Om lag 4 prosent av yrkesaktive kvinner og 3 prosent av yrkesaktive menn vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, ifølge LKU 2016. For menn og kvinner samlet er andelen 3,3 prosent, tilsvarende 90 000 yrkesaktive, en liten økning fra 3,0 prosent i 2013. Til sammenligning vurderer henholdsvis 25 og 22 prosent av ikke-yrkesaktive kvinner og menn helsen sin som dårlig.

Prosentandelen yrkesaktive som oppgir dårlig helse varierer mer etter utdanning og yrke enn etter kjønn og alder.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Hvordan vurderer du din egen helse sånn i sin alminnelighet? Vil du si den er svært god, god, verken eller, dårlig, svært dårlig?

Arbeidsmiljørelevans

Forekomsten av potensielt helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er ulikt fordelt etter yrke, noe som igjen bidrar til ulik fordeling av skader, sykdommer, lidelser og plager etter yrke

Årsakene til at helse varierer etter yrke er sammensatte, og kan knyttes til en rekke faktorer som gjelder fordelingen av ressurser, byrder og påkjenninger i et samfunn. Levekår, utdanning og helseatferd er i tillegg til eksponeringer i arbeidsmiljøet viktige forklaringsfaktorer.

Det er en betydelig tendens til at man går ut av arbeidslivet ved nedsatt helse, noe som medfører at det til enhver tid i hovedsak vil være personer med god helse i arbeidsstyrken, også i yrker hvor forekomsten av helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er høy. LKU arbeidsmiljø viser at mer enn 80 prosent av dem som var i arbeid i 2016, uavhengig av kjønn og alder, vurderte helsen sin som god. Andelen som oppgav god helse varierte etter yrke fra i underkant av 80 prosent til i overkant av 90 prosent. Ser vi imidlertid på personer i aldersgruppen 25–66 år som i 2013 var yrkesaktive, men som i perioden fram til 2016 går ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer, ser vi en yrkesgradient blant dem som oppgir at årsaken til disse helseproblemene helt eller delvis skyldtes forhold på jobben. Høyest andel som går ut av arbeidslivet grunnet arbeidsrelaterte helseproblemer har yrker kjennetegnet av manuelle arbeidsoperasjoner uten krav til formell utdanning. Populasjonsrepresentative studier fra STAMI viser også at utdanningsforskjeller i helseplager og sykefravær i betydelig grad kan tilskrives ulikheter med hensyn til i hvilken grad man eksponeres for helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet.

Litteratur