Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser bruk av blodtrykksmedisin viser bruk av medisin for høyt blodtrykk

I LKU 2016 er det stilt spørsmål om hvorvidt man benytter medisin mot høyt blodtrykk, og i tilfelle om dette er arbeidsrelatert. I overkant av åtte prosent av alle yrkeaktive, svarende til 220 000 yrkesaktive, oppgir at de benytter slike medisiner. I overkant av 14 prosent av disse oppga at det høye blodtrykket var arbeidsrelatert, noe som tilsvarer om lag 32 000 personer.

Når vi ser på bruk av blodtrykksmedisiner i ulike yrker er det tre grupper av lederyrker som har høyest forekomst, med andeler på 15-17 prosent, fulgt av vaktmester, operatør industri og pleie- og omsorgsarbeider. Man må her også huske på at bruk av blodtrykksmedisiner øker betydelig med alder, og alderssammensetningen i yrkene har betydning for hvordan yrket kommer ut her. Gjennomsnittsalderen i lederyrker og i vaktmesteryrket er gjennomgående høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, men for pleie- og omsorgsarbeidere og operatører industri er den lavere.  

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2016: Har du i løpet av den siste måneden brukt medisin mot høyt blodtrykk? Skyldes det høye blodtrykket helt eller delvis din nåværende jobb?

 

Arbeidsmiljørelevans

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte-/karsykdom. Dette som følge av at det høye trykket gir et økt belastning på hjertet som gir forkalkning av blodårene (aterosklerose) og i neste omgang kan dette føre til slag, nyresykdom og hjertesvikt.

Epidemiologiske studier har vist at arbeidsmiljøeksponeringer kan ha betydning for utvikling av hjerte-/karsykdom. Nordiske studier har antydet at 12 til 22 prosent av dødsfall pga hjerte-/karsykdom kan være arbeidsrelatert (St.meld 20:2010-11). Fysisk inaktivitet i arbeidet, høyt arbeidspress, liten kontroll over egen arbeidssituasjon og skiftarbeid er mulige risikofaktorer, men også eksponering for visse typer kjemiske stoffer (passiv røyking, eksos og karbonmonoksid) har vært lansert som mulige risikofaktorer. Også støy kan gi fysiologiske endringer i hjerte-/karsystemet. Støy er foreslått som en risikofaktor for høyt blodtrykk (Skogstad et al 2016).

Flere forskningsprosjekter ved STAMI studerer sammenhengen mellom ulike arbeidsmiljøfaktorer og hjerte-/karsykdom.

Litteratur

Arbeidsdepartementet. Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Stortingsmelding, 2010
Skogstad et al. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16