Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomsten av hudplager

I 2016 oppgir om lag 12 prosent av de yrkesaktive at de i løpet av siste måned har vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett. Dette tilsvarer nær 310 000 yrkesaktive. I overkant av en av fem av disse, tilsvarende om lag 67 000 personer, oppgir at plagene helt eller delvis skyldes forhold på jobben. Forekomsten er relativt lik over aldersgrupper og utdanningsgrupper, og det er liten kjønnsforskjell i forekomsten. Hudplager i yrkesbefolkningen har samme omfang i 2016 som i 2000. 

Yrkesgruppene førskolelærer, profesjonell kunstner, frisør/kosmetolog, mekaniker, servitør og presisjonshåndverker har høyest forekomst av hudplager totalt. Ser vi på forekomsten av arbeidsrelaterte plager er det mye sensur på grunn av små tall, men servitøryrker, mekanikere, kokk/kjøkkenassistent og bonde/fisker er yrkesgrupper med høy forekomst.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2016: Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett? Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb?

Arbeidsmiljørelevans

Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem, og den vanligste lokalisasjonen er hendene

Huden er kroppens største organ og er vår kontaktflate mot omgivelsene. Mange typer eksponering både i hjemmet og på arbeidsplasser kan gi hudplager. Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Den vanligste lokalisasjonen er på hendene, men hudplager kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen, Hudplager og -sykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen eller forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet. Psoriasis er et eksempel på en hudsykdom som kan forverres av eksponeringer på jobb.  

Arbeidsrelaterte hudsykdommer er blant de hyppigste og mest kostbare arbeidsbetingede sykdommer i hele Europa, og EU-kommisjonen har nylig slått fast at manglende forebygging av arbeidsrelaterte hudsykdommer er et samfunnsmessig problem som må prioriteres. Norge deltar aktivt i STANDERM, et europeisk forskningssamarbeid som har laget et såkalt «position paper» for forebygging av arbeidsrelatert hudsykdom (Alfonso et al 2017).

Faktorer i arbeidsmiljøet som kan gi hudplager er kontakt med kjemiske stoffer og fysiske og mekaniske eksponeringer som vann, rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler/avfettingsmidler, biologisk materiale, tørr luft, kulde, varme og friksjon. Den mest vanlig arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Noen eksponeringer på jobb kan også føre til elveblest (urtikaria), som er en reaksjon som kommer ganske raskt etter kontakt med ulike histaminrike matvarer og kjemiske tilsetningsstoffer og som forsvinner når eksponeringen opphører.

Basert på en analyse av LKU-paneldata med oppfølging av fysisk og kjemisk eksponering fra 2006 til 2009, ble det funnet at vann på huden, rengjøringsmidler, varme, tørr luft og organisk støv var risikofaktorer for selvrapporterte hudplager (Alfonso et al 2015). 16 prosent av hudplagene kunne tilskrives disse eksponeringsfaktorene. I en annen analyse der LKU-A 2009 ble koblet til sykefraværsdata fra NAV og analysert for tilsvarende eksponering, fant vi at de viktigste risikofaktorene for langtidssykefravær hos menn var hudkontakt med rengjøringsmidler og avfall, mens det for kvinner var vann (Alfonso et al 2016). 15 prosent av fraværet kunne tilskrives disse hudeksponeringene.

Litteratur

Kanerva et al. Kanerva's Occupational Dermatology 2. edition. Lærebok, 2012
Slodownik D, Lee A & Nixon R. Irritant contact dermatitis: a review. Australas J Dermatol 2008; 49: 1-9