Gå til innhold
Meny

Hudplager og -sykdommer

Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem, og den vanligste lokalisasjonen er hendene.

Huden er kroppens største organ og er vår kontaktflate mot omgivelsene. Et voksent menneske har omtrent 2 kvadratmeter hud. Mange typer eksponering, både i hjemmet og på arbeidsplassen, kan gi hudplager. Hudplager og hudsykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen, eller når eksponeringen forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet.

Kontakteksem er den klart vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen og utgjør 90−95 prosent av alle tilfeller [1]. Det oppstår oftest på hender, håndledd og underarmer, men kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen. Forekomsten avtar med økende alder, og det synes å være økt risiko for kontakteksem de første tre−tolv månedene av et arbeidsforhold. Plagene kan imidlertid oppstå når som helst i løpet av yrkeslivet.

Faktorer i arbeidsmiljøet som kan gi hudplager er kontakt med kjemiske stoffer og fysiske og mekaniske eksponeringer som vann, rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler/avfettingsmidler, biologisk materiale, tørr luft, kulde, varme og friksjon. Håndeksem forekommer oftest i våtyrker [2], det vil si yrker med arbeid som gjør at hendene er i kontakt med vann minst to timer per dag, vaskes minst 20 ganger per dag eller dekkes av tette hansker minst to timer per dag. Noen typiske yrkesgrupper i denne kategorien er frisør, renholder, helsepersonell, kokk og mekaniker. Det kanadiske arbeidsmiljøinstituttet har laget en oversikt over allergener som kan sensibilisere huden, med tilhørende yrker [3].

I en studie fra Nord-Trøndelag oppga 11 prosent av studiepopulasjonen at de en eller annen gang i løpet av livet hadde hatt håndeksem, og 4,8 prosent hadde en eller annen gang hatt et arbeidsrelatert håndeksem [4]. Blant kvinner var arbeidsrelatert håndeksem mer utbredt blant sysselsatte i helse- og sosialsektoren og renhold, og blant menn var det mer utbredt blant sysselsatte med arbeid i landbruk og industrielle yrker. Rengjøringsmidler og andre kjemikalier var faktorene som i størst grad forverret håndeksemet.

En studie basert på nasjonale overvåkingsdata viste at yrkeseksponering bidrar både til hudplager og til langtidssykefravær [5][6]. Det viste seg at hudkontakt med vann, rengjøringsmidler, olje, skjærevæsker og tørr luft på jobb er viktige risikofaktorer for hudplager blant norske sysselsatte, og at om lag 16 prosent av plagene kan tilskrives slik eksponering på jobb.

Kontakteksem forebygges best ved å unngå eller redusere eksponeringen for hudirriterende og allergiframkallende stoffer. Dette kan man for eksempel oppnå ved å erstatte slike stoffer med andre, mindre skadelige stoffer. Det er også viktig å vedlikeholde hudens naturlige barriere, for eksempel ved å bruke fuktighetsbevarende kremer. Bruk av hansker er riktig i mange tilfeller. Det er viktig å være klar over at hanskebruk i seg selv kan forårsake eksem, enten på grunn av sensibilisering eller på grunn av det fuktige miljøet hansken skaper. Sistnevnte kan til en viss grad motvirkes ved å bruke en bomullshanske inni beskyttelseshansken.

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Pasienter utredet for arbeidsrelatert kontakteksem

Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenhengen mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [7] . Om lag en firedel av de utredete tilfellene gjelder hudsykdom, hvor kontakteksem er det vanligste. De siste årene har arbeidsrelatert hudsykdom vært den hyppigste diagnosegruppen i aldersgruppen under 30 år. Data fra Pasientutredningsregisteret gir god informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for kontakteksem.

Om statistikken

Kontakteksem behandlet i spesialisthelsetjenesten

Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.

Om statistikken

Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hudlidelser

Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hudlidelser gir god informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet med slike tilstander.

Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Tjalvin, G. Arbeidsrelaterte hudsykdommer ; Tilgjengelig fra: http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-hudsykdommer.

  2. Kvam, M. S., Alfonso, J. H., Berents, T. L., Randem, B. G., Stylianou, E. Work-related hand eczema.Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(3)

  3. Dermatitis, Allergic Contact Canadian Centre for Occupational Health and Safety; 2022 [hentet 24. november 2022]; Tilgjengelig fra: https://www.ccohs.ca/oshanswers/diseases/allergic_derm.html.

  4. Vindenes, H. K., Svanes, C., Lygre, S. H. L., Hollund, B. E., Langhammer, A., Bertelsen, R. J. Prevalence of, and work-related risk factors for, hand eczema in a Norwegian general population (The HUNT Study).Contact Dermatitis. 2017;77(4):214

  5. Alfonso, J. H., Thyssen, J. P., Tynes, T., Mehlum, I. S., Johannessen, H. A. Self-reported occupational exposure to chemical and physical factors and risk of skin problems: a 3-year follow-up study of the general working population of Norway.Acta Derm Venereol. 2015;95(8):959

  6. Alfonso, J. H., Tynes, T., Thyssen, J. P., Holm, J. O., Johannessen, H. A. Self-reported Occupational Skin Exposure and Risk of Physician-certified Long-term Sick Leave: A Prospective Study of the General Working Population of Norway.Acta Derm Venereol. 2016;96(3):336

  7. Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)