Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen med betydelige psykiske plager siste 14 dager

Andelen yrkesaktive med betydelige psykiske plager er nær 8 prosent, noe som tilsvarer 200 000 yrkesaktive. Det er en økning i andelen med betydelige plager på 2 prosentpoeng siden siste måling i 2013. Det er 4 prosentpoeng høyere andel yrkesaktive kvinner enn menn med betydelige psykiske plager. For både kvinner og menn er andelen med betydelige plager høyest i aldersgruppen 17–34 år og blant yrkesaktive med utdanning på grunnskolenivå. Yrker med andeler over gjennomsnittet kjennetegnes av relasjonelt arbeid, det vil si arbeid hvor man er i direkte kontakt med kunder, klienter eller pasienter.

Spørsmål stilt i LKU-arbeidsmiljø: Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5≥2)

Forskning har vist at dersom man i surveyundersøkelser måler psykisk helse med validerte instrumenter som Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5≥2), vil 50– 60 prosent av respondentene som skårer over terskelverdien, oppfylle diagnostiske kriterier for én eller flere psykiske lidelser ved et klinisk intervju.

 

Arbeidsmiljørelevans

Forskning har vist at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet kan gi økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser.

Psykiske plager viser til lettere symptomer på angst og depresjon, og kan påvirke tanker, følelser, atferd og væremåte. Symptomene vil oppleves som belastende og kan medføre redusert livskvalitet og fungering.

Psykiske plager og lidelser kan knyttes til nedarvet sårbarhet, akutte kriser, oppvekstsvilkår, sosiale relasjoner og situasjonen på arbeidsplassen. Ofte er psykiske plager og lidelser et resultat av flere av disse risikofaktorene, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise de uavhengige effektene av de enkelte faktorene. 

Faktorer i arbeidssituasjonen kan være en kilde til stressreaksjoner, og vedvarende stressreaksjoner, opprettholdt med grubling og bekymringstanker, gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. En rekke kunnskapsoppsummeringer, og nylig publiserte studier fra STAMI, viser samsvarende at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker psykisk helse. I en populasjonsrepresentativ studie fra STAMI ble det estimert at ¼ av plagene blant norske yrkesaktive kunne vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert.

Følgende faktorer er vist å gi økt risiko for psykiske plager:

• høye krav i kombinasjon med lav jobbkontroll

• innsats–belønning-ubalanse

• mobbing

• lav jobbkontroll

• organisatorisk urettferdighet

• høye kvantitative krav

• lav sosial støtte

• jobbusikkerhet

• rollekonflikt

• emosjonelle krav

 

 

Litteratur

Stansfeld S et al. Psychosocial work environment and mental health--a meta-analytic review. Scandinavian Journal of Work Environment and Health 2006; 32 (6): 443-62
Ndjaboué R et al. Organisational justice and mental health: a systematic review of prospective studies. Occup Environ Med 2012; 69(10): 694-700