Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen med psykiske plager siste måned

LKU 2016 viser at nær 19 prosent oppgir psykiske plager i løpet av siste måned. Det tilsvarer 490 000 yrkesaktive. I underkant av halvparten av disse tilskriver plagene helt eller delvis situasjonen på arbeidsplassen. Forekomsten av psykiske plager har økt med 5 prosentpoeng siden 2009, men er på tilsvarende nivå som i 2003.

Andelen som oppgir psykiske plager er 7 prosentpoeng høyere blant yrkesaktive kvinner enn blant yrkesaktive menn. Prosentandelen som tilskriver plagene arbeidet er imidlertid høyest blant menn. Både blant kvinner og menn er andelen med plager høyest i de to yngste aldersgruppene og blant dem med utdanning på grunnskolenivå. Imidlertid er andelen som tilskriver plagene arbeidet høyest blant dem med lang utdanning. Prosentandelen som oppgir psykiske plager varierer etter yrke. I flere av yrkene hvor en høy andel oppgir plager, er kjennetegnet av relasjonelt arbeid, dvs. arbeid som innebærer kontakt med kunder, klienter eller pasienter.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke vært plaget av i) nedtrykthet, depresjon? ii) nervøsitet, angst eller rastløshet? Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb?

Arbeidsmiljørelevans

Forskning har vist at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet kan gi økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser.

Psykiske plager viser til lettere symptomer på angst og depresjon, og kan påvirke tanker, følelser, atferd og væremåte. Symptomene vil oppleves som belastende og kan medføre redusert livskvalitet og fungering.

Psykiske plager og lidelser kan knyttes til nedarvet sårbarhet, akutte kriser, oppvekstsvilkår, sosiale relasjoner og situasjonen på arbeidsplassen. Ofte er psykiske plager og lidelser et resultat av flere av disse risikofaktorene, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise de uavhengige effektene av de enkelte faktorene. 

Faktorer i arbeidssituasjonen kan være en kilde til stressreaksjoner, og vedvarende stressreaksjoner, opprettholdt med grubling og bekymringstanker, gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. En rekke kunnskapsoppsummeringer, og nylig publiserte studier fra STAMI, viser samsvarende at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker psykisk helse. I en populasjonsrepresentativ studie fra STAMI ble det estimert at ¼ av plagene blant norske yrkesaktive kunne vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert.

Følgende faktorer er vist å gi økt risiko for psykiske plager:

• høye krav i kombinasjon med lav jobbkontroll

• innsats–belønningubalanse

• mobbing

• lav jobbkontroll

• organisatorisk urettferdighet

• høye kvantitative krav

• lav sosial støtte

• jobbusikkerhet

• rollekonflikt

• emosjonelle krav

Litteratur

Stansfeld S et al. Psychosocial work environment and mental health--a meta-analytic review. Scandinavian Journal of Work Environment and Health 2006; 32 (6): 443-62
Ndjaboué R et al. Organisational justice and mental health: a systematic review of prospective studies. Occup Environ Med 2012; 69(10): 694-700