Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomsten av smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen siste måned

Forekomsten av korsryggsmerter har gått noe opp den siste tiårsperioden, fra 33 prosent i 2006 til 37 prosent i 2016. I alt 37 prosent av norske yrkesaktive, dvs. om lag 950 000 personer, opplever smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned. Blant disse oppgir nærmere to av fem at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Dette innebærer at om lag 390 000 personer har slike arbeidsrelaterte plager i løpet av en måned. Mer alvorlige smerter (ganske eller svært plaget) rapporteres av 11 prosent, Ser vi på de mer alvorlige jobbrelaterte smertene, oppgir om lag 5 prosent eller nærmere 130 000 at de er ganske eller svært plaget. Ryggsmerter er nokså likt fordelt mellom kvinner og menn, og er like utbredt i den yngste aldersgruppen som i den eldste aldersgruppen.

Spørsmål som er stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av smerter i korsryggen eller nedre del av ryggen? Hvis svaret er bekreftende: skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? Svaralternativer: ja/nei.

Arbeidsmiljørelevans

Ryggplager er en vanlig årsak til sykmelding og uførepensjon i Norge. I jobbsammenheng er det dokumenter at både psykososiale og mekaniske faktorer har betydning for ryggsmerter

Mekaniske eksponeringer som er vist å gi økt risiko for ryggsmerter og sykefravær grunnet slike plager, inkluderer arbeidsoperasjoner med samtidig løft, foroverbøyd stilling og rotasjon samt arbeid i foroverbøyde arbeidsstillinger uten støtte. Høye kvantitative krav, liten grad av selvbestemmelse i jobben og av ensidige arbeidsoppgaver funnet å være blant de viktigste psykososiale risikofaktor for ryggsmerter. Mange typer ryggplager kan imidlertid bedres ved tilpasset fysisk aktivitet og trening. 

En studie fra STAMI basert på landsrepresentative paneldata fra SSB's levekårsundersøkelse i 2006 og 2009, rapporterte høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter. De viktigste mekaniske risikofaktorer for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid i knestående stilling/på huk og stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb (Sterud et al. 2013). I en annen STAMI-studie av 3574 arbeidstakere i ulike organisasjoner fant man at 7 av 14 psykososiale faktorer viste en sammenheng med alvorlighetsgraden av ryggsmerter to år etter. De viktigste faktorene var opplevelse selvbestemmelse i jobben (kontroll), bemyndigende ledelse og at man opplevde nærmeste leder som rettferdig. Rollekonflikt og forutsigbarhet i jobben hadde også betydning (Christensen et al. 2011).

Litteratur

Veiersted et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. STAMI-rapport nr 6, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.