Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for hjerteinfarkt og angina i spesialisthelsetjenesten

Data fra Norsk pasientregister viser at om lag tre pr. 1000 yrkesaktive født i perioden 1967–76, dvs. de som var 33–42 år i 2009, ble behandlet og utredet for hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe) i spesialisthelsetjenesten i perioden 2008–2010 (I20-I25, ICD-10). Dette innebærer at nær 1500 personer ble henvist i denne aldersgruppen. Andelen som fikk en slik diagnose, var høyest blant yrker i transportsektoren. Andelen var også høyere for gruppen ufaglærte (bl.a. renovasjonsarbeidere og hjelpearbeidere innen industri og innen lager og godshåndtering). Vi ser også at andelen er høyere enn gjennomsnittet for enkelte yrker innenfor anleggssektoren. 

Sammenlikner vi disse dataene med registerdata fra NAV, ser vi de samme to transportyrkene på topp når det gjelder legemeldt sykefravær for hjerte- og karlidelser på 17 dager eller mer (aldergruppen 16-69 år). 

Arbeidsmiljørelevans

Hjerte- og karsykdommer er en stor sykdomsgruppe der arbeidsmiljøforhold har fått mindre oppmerksomhet sammenlignet med andre helseutfall. Livsstil og arv har fått mye større oppmerksomhet.

I vitenskapelig litteratur er det rapportert om arbeidsrelaterte hjertekarlidelser (ischemisk hjertesykdom) ved kronisk eksponering for karbondisulfid og ved akutt eksponering for metylenklorid, nitroglyserin/nitroglykol og karbonmonoksid på jobb. Det er også rapportert om en moderat sammenheng med psykososiale faktorer, spesielt høye krav og lav jobbkontroll (Kivimäki et al. 2012), ved støyeksponering, skiftarbeid og ved eksponering for passiv røyking. Svakere holdepunkt for en sammenheng finner man ved kronisk lavgradig eksponering for karbonmonoksid, metylenklorid og nitroglyserin. Andre faktorer som har vært diskutert er lange arbeidsuker (Kivimäki et al. 2015), arbeid under ekstreme temperaturforhold, samt eksponering for organisk forbrenningsmateriale, dieseleksos, bly og elektromagnetiske felt (Australsk rapport). 

Som allerede nevnt har transportyrker en utfordring når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdom. Hjertesykdom blant transportarbeidere ble studert allerede i 1953 i "The London Transport Workers Study". Ved å sammenligne henholdsvis bussjåfører og konduktører og trikke- og trolleybussførere og konduktører kunne de vise at konduktørene som var mer aktive på jobb hadde lavere forekomst av hjertesykdom enn sjåførene (Morris et al. 1953).

Ved Stami er flere prosjekter igangsatt får å kaste mer lys over sammenhengen mellom arbeidsmiljø og hjerte-/karsykdom. I en systematisk litteraturstudie av støy og hjerte-/karsykdom ble det konkludert med en moderat økt risiko for høyt blodtrykk og en svak sammenheng med annen hjertesykdom (Skogstad et al. 2016). Stami er i gang med en studie der vi undersøker nærmere om lange arbeidsøkter og lange eller komprimerte arbeidsuker øker risikoen for hjerte- og karsykdom og feilhandlinger (Sigstad Lie et al.). I en tredje studie ser vi på om arbeidsplassmotivert, økt fysisk aktivitet hos veiarbeidere og deres ledere kan ha en positiv innflytelse på deres kardiovaskulære status (Trening). Stami har tidligere sett på sammenhengen mellom strømgjennomgang og hjerte-/karsykdom (Strømskader). I forbindelse med denne gjennomgangen har vi gitt anbefaling om overvåking av pasienten i 12 timer etter strømgjennomgang med tanke på faren for hjerterytmeforstyrrelser. En egen strømulykke-app er utviklet (Strømskader).

Litteratur

Morris, J. N., Heady, J. A., Raffle, P. A. B., Roberts, C. G., & Parks, J. W.. Coronary heart-disease and physical activity of work.. The Lancet 1953; 267 (6796): 1111-1120
Morris, J.N., Heady, J.A., Raffle, P.A.B., Roberts, C.G., and Parks, J.W., 1953.. Coronary heart disease and physical activity of work.. The Lancet 1953; 265: 1053-1058
Skogstad et al. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16