Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for kols og astma i spesialisthelsetjenesten

Figuren viser at én av 1000 yrkesaktive i aldersgruppen 37–46 år (i 2013) ble utredet og behandlet for kols i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012–2014. Som vi ser av figuren er det renholdere, ufaglærte, vei-/anleggs-/stein- og murarbeidere, servicepersonell (hotell/restaurant), kokker/kjøkkenassistenter og sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) som i størst grad har vært hos spesialist (0,3–0,4 %). Røykevaner i yrkesgruppen kan ha betydning for forekomsten av kols, som også er en sykdom som øker betydelig med økende alder. Den lave forekomsten skyldes for en stor del at den aktuelle studiepopulasjonen består av relativt unge yrkesaktive (+/- 40 år).

Data fra NPR viser også at 0,5 prosent av yrkesaktive i samme aldersgruppe, ble utredet og behandlet for astma hos spesialist i perioden. Flere kvinner enn menn ble utredet og behandlet (0,6 mot 0,4 %). Forekomsten er høyest blant dem som arbeider som fysioterapeut/radiograf/ helsearbeider med høyskole (1,1 %), lege-/tannlegesekretær (1 %) og renholder (0,9 %).

 

 

Arbeidsmiljørelevans

Luftveissymptomer og -sykdommer er vanlig i befolkningen. Men andelen yrkesaktive som oppgir at de har luftveisplager, avtar.

Symptomer som hoste, tetthet og piping i brystet kan være en del av bildet både ved astma og kronisk bronkitt/kols (Kart et al 2014, Vandenplas et al 2005). Innånding av støv og gass på arbeidsplassen kan være en medvirkende årsak til plagene. Plagene kan etter lengre tids eksponering utvikle seg til kroniske luftveissykdommer. Disse sykdommene (for eksempel kols og støvlungesykdommer) kan være vanskelige å kartlegge med hensyn til eksponering, for eksempel fordi vedkommende kan ha skiftet jobb eller gått av med pensjon, eller fordi dokumentasjon på eksponering gjennom arbeidslivet er mangelfull. Vi forventer at EXPO Online lansert i 2017 på sikt vil gi bedre tilgang til objektiv måledata av kjemiske og biologiske eksponeringer i lufta på norske arbeidsplasser.

Støvlungesykdom (av gresk pneumokoniose, som betyr «støvlunge») er ulike lungesykdommer forårsaket av mineralstøv, spesielt asbest (asbestose) og kvarts (silikose). For 50 år siden ble disse sykdommene omtalt som de vanligste yrkesbetingede lungesykdommene, men på grunn av asbestforbudet som ble innført i 1986, er asbestose en sjelden sykdom i dag.

Kvarts er det vanligste mineralet i jordskorpa og finnes særlig i granitt, sandstein og skifer. Sprengning, boring og saging i slikt materiale genererer kvartsstøv i ulike partikkelstørrelser som kan pustes inn. Sporadiske tilfeller av silikose kan oppstå ved tunnelarbeid, i grustak, stein- og skiferbrudd, ved smelteverks- og støperiarbeid og ved produksjon av glass. Silikose kan oppstå i akutt form (silikoproteinose), men som oftest oppstår det gradvis etter mer enn 20 års eksponering. Høy eksponering for inhalerbart kvartsstøv kan gi silikose allerede etter 5 til 10 års eksponering.

Basert på en analyse av LKU fant vi at menns eksponering for mineralstøv, organisk støv eller metallstøv og -damp på jobb var risikofaktorer for slike plager, og 19 prosent av tilfellene av luftveisplager blant de yrkesaktive kunne tilskrives slik eksponering (Tynes et al 2018). Studien viste også at samlet effekt av daglig røyking og eksponering for støv var mer enn additiv, noe som tyder på et samspill mellom røyk og støv ved utvikling av luftveisplager.

Som nevnt i ingressen har andelen yrkesaktive som oppgir luftveisplager avtatt, selv om nedgangen tilsynelatende har stoppet de siste tre årene. Ett bidrag til nedgangen kan være at andelen røykere i befolkningen har gått betydelig ned. I perioden 2005–2016 er andelen dagligrøykere i aldersgruppen 25–74 år nesten halvert (fra 25 til 13 %), og vi ser en slik nedgang både blant kvinner og menn (SSB Statistikkbanken).

Litteratur

Kart L, Akkoyunlu ME, Bayram M, Yakar F, Kutbay Özçelik H, Karaköse F, Sezer M. COPD: an underdiagnosed disease at hospital environment. Wiener klinische Wochenschrift 2014; 126: 73-78
Vandenplas O, Ghezzo H, Munoz X, Moscato G, Perfetti L, Lemière C, Labrecque M, L'Archevêque J, Malo JL. What are the questionnaire items most useful in identifying subjects with occupational asthma?. European Respiratory Journal 2005; 26: 1056-1063
Tynes T, Løvseth EK, Johannessen HA, Sterud T, Skogstad M. Interaction of smoking with respiratory effects of occupational dust exposure: a prospective population study among Norwegian men. ERJ Open Research 2018; 4: 21