Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for hjerteinfarkt/angina i spesialisthelsetjenesten

Om lag en halv prosent av de yrkesaktive i aldersgruppen 37– 46 år (i 2013) ble utredet og behandlet for iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina) i spesialisthelsetjenesten i treårsperioden 2012–2014. Det var flere menn enn kvinner som ble utredet og behandlet (0,7 mot 0,2 %).

Forekomsten er høyest blant dem som arbeider som sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) (1,4 %), flyger, skipsbefal, fører (buss/bane), ufaglært og prosessoperatør (industri/olje/gass/kjemisk) (alle 1,0 %). Lavest er forekomsten blant advokater o.l., leger o.l. samt førskolelærere.

Arbeidsmiljørelevans

Hjerte- og karsykdommer er en stor sykdomsgruppe der arbeidsmiljøforhold har fått mindre oppmerksomhet sammenlignet med andre helseutfall. Livsstil og arv har fått mye større oppmerksomhet. 

Hjerteinfarkt og angina skyldes for liten blodtilførsel til selve hjertemuskelen, vanligvis forårsaket av forandringer i hjertets kransårer (koronararterier). Risikofaktorer er diabetes, familiehistorie med hjertesykdom, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, fedme, fysisk inaktivitet og røyking.

Epidemiologiske studier har vist at arbeidsmiljøeksponeringer kan ha betydning for utvikling av hjerte- og karsykdom. Nordiske studier har antydet at 12 til 22 prosent av dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom, kan være arbeidsrelatert (Stortingsmelding nr 29/2010-2011, side 95). 

I vitenskapelig litteratur er det rapportert om arbeidsrelaterte hjerte-/karlidelser ved kronisk eksponering for karbondisulfid og ved akutt eksponering for metylenklorid, nitroglyserin/nitroglykol og karbonmonoksid på jobb. Det er også rapportert om en moderat sammenheng med psykososiale faktorer, spesielt høye krav og lav jobbkontroll (Kivimäki et al. 2012), ved støyeksponering, skiftarbeid og ved eksponering for passiv røyking. Svakere holdepunkt for en sammenheng finner man ved kronisk lavgradig eksponering for karbonmonoksid, metylenklorid og nitroglyserin. Andre faktorer som har vært diskutert er lange arbeidsuker (Kivimäki et al. 2015), arbeid under ekstreme temperaturforhold, samt eksponering for organisk forbrenningsmateriale, dieseleksos, bly og elektromagnetiske felt (Australsk rapport).

Ved STAMI er flere prosjekter igangsatt får å kaste mer lys over sammenhengen mellom arbeidsmiljø og hjerte-/karsykdom. I en systematisk litteraturstudie av støy og hjerte-/karsykdom ble det konkludert med en moderat økt risiko for høyt blodtrykk og en svak sammenheng med annen hjertesykdom (Skogstad et al. 2016). STAMI er i gang med en studie der vi undersøker nærmere om lange arbeidsøkter og lange eller komprimerte arbeidsuker øker risikoen for hjerte- og karsykdom og feilhandlinger. I en tredje studie ser vi på om arbeidsplassmotivert, økt fysisk aktivitet hos veiarbeidere og deres ledere kan ha en positiv innflytelse på deres kardiovaskulære status.

STAMI har også sett på sammenhengen mellom strømgjennomgang og hjerte-/karsykdom. I forbindelse med denne gjennomgangen er det anbefalt å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart dersom man har hatt strømgjennomgang gjennom hjerteregion/overkropp. Dette bl.a. med tanke på faren for hjerterytmeforstyrrelser. En egen strømulykke-app er utviklet (Strømskader).

Litteratur

Skogstad et al. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16