Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten

Basert på data fra NPR ble i overkant av én per 1000 (1,4 ‰) av de yrkesaktive i aldersgruppen 37–46 år (i 2013) utredet og behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012–2014. Yrkene som oftest ble behandlet, var frisører (0,9 %), kokker/kjøkkenassistenter (0,4 %) lege- og tannlegesekretærer, servicepersonell (hotell/restaurant), renholdere og vei- /anleggs-/stein-/murarbeidere (alle 0,3 %).

Frisører var også yrkesgruppen som ble oftest utredet og behandlet i foregående treårsperiode (2008–2010), men andelen har bortimot doblet seg i denne gruppen (i 2008–2010 var den 0,5 %). Dette kan delvis skyldes at denne gruppen har blitt eldre. Det viser også at det er konsistent at frisører er svært utsatt for kontakteksem.

Arbeidsmiljørelevans

Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem, og den vanligste lokalisasjonen er hendene.

Huden er kroppens største organ og vår kontaktflate mot omgivelsene. Hudplager og hudsykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen eller forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet. Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Den vanligste lokalisasjonen er på hender, håndledd og underarmer, men hudplager kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen (Lachapelle 2014).

Arbeidsrelaterte hudsykdommer er blant de hyppigste og mest kostbare arbeidsbetingede sykdommene i hele Europa, og EU-kommisjonen har nylig slått fast at manglende forebygging av arbeidsrelaterte hudsykdommer er et samfunnsmessig problem som må prioriteres. I Norge har arbeidsrelaterte hudlidelser i mange år vært underrapportert (Alfonso et al 2015). Forekomsten av og årsakene til arbeidsrelaterte hudsykdommer i Norge er fortsatt lite studert, men det har vært en positiv utvikling i forskningsaktiviteten de siste årene. I et doktorgradsarbeid fra STAMI i 2016 inngikk studier som viste at yrkeseksponering bidrar både til hudplager og til langtidssykefravær (Alfonso et al 2015b, Alfonso et al 2016). Det ble funnet at hudkontakt med vann, rengjøringsmidler, olje, skjærevæsker og tørr luft på jobb er viktige risikofaktorer for hudplager blant norske yrkesaktive, og om lag 16 prosent av plagene kan tilskrives slik eksponering på jobb. Videre ble det vist at hudkontakt med rengjøringsmidler og avfall var viktige risikofaktorer for langtidssykefravær blant menn, og hudkontakt med vann var en viktig risikofaktor for tilsvarende blant kvinner. For å forebygge hudplager er det nødvendig med flere epidemiologiske studier på populasjonsnivå og blant utvalgte yrkesgrupper (Alfonso et al 2015).

I en studie fra Nord-Trøndelag (Vindenes et al 2017) fant man at 11 prosent av studiepopulasjonen (20 år eller eldre) en eller annen gang i løpet av livet hadde hatt håndeksem, og 4,8 prosent hadde en eller annen gang hatt et arbeidsrelatert håndeksem. Arbeidsrelatert håndeksem var assosiert med arbeid i helse- og sosialsektoren og med rengjøringsarbeid blant kvinner og med arbeid i landbruk og industrielle yrker blant menn. Rengjøringsmidler og andre kjemikalier var den faktoren som i størst grad forverret håndeksemet.

Utredning av arbeidsrelatert kontakteksem er tid- og ressurskrevende. Det er ofte nødvendig med samarbeid mellom hudlege, arbeidsmedisiner, bedriftshelsetjeneste og fastlege for å kunne avdekke det irriterende og/eller allergifremkallende stoffet som helt eller delvis er årsak til sykdommen. Tidlig diagnose og behandling er essensielt for å unngå et kronisk forløp av arbeidsrelatert håndeksem (Alfonso et al 2017). En studie fra Nord-Norge med en oppfølgingstid fra 10 til 15 år viser at profesjonelle råd om hudpleie samt intervensjon rettet mot å redusere hudeksponeringer på arbeidsplassen bidrar til å holde pasienter med arbeidsrelatert håndeksem i arbeid (Braun & Dotterud 2016).

Litteratur

Vindenes HK, Svanes C, Lygre SHL, Hollund BE, Langhammer A, Bertelsen RJ. Prevalence of, and work-related risk factors for, hand eczema in a Norwegian general population (The HUNT Study). Contact Dermatitis 2017; 77: 214-223