Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for rygg- og knelidelser i spesialisthelsetjenesten

Norsk pasientregister gir data om henholdsvis rygglidelser og kneleddsslitasje, som er to av de mest aktuelle muskel- og skjelettdiagnosene for henvisning til spesialisthelsetjenesten i den aldersgruppen vi har fått data for (yrkesaktive født i perioden 1967–76, dvs. de som var 37–46 år i 2013). Dataene viser at 2,5 prosent av disse ble utredet og behandlet for rygglidelser (M51-M54, ICD-10) i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012-2014. Rygglidelser er tre ganger så utbredt i de mest utsatte yrkesgruppene sammenliknet med de minst utsatte.

Tall for kneleddsslitasje (M17, ICD-10) i denne aldersgruppen var 0,6 prosent. Mannsdominerte yrker som vei-/anleggs- /stein-/murarbeider, vakt, politi, brann, militær o.l., ufaglærte, tømrer/trearbeider og rørlegger/bygg-håndverker er de som oftest blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Forekomsten av kneleddslitasje varierer fra 0,2 prosent i de minst utsatte yrkesgruppene til 1,1 prosent i den mest utsatte yrkesgruppen.

Arbeidsmiljørelevans

Rygglidelser er en vanlig årsak til sykmelding og uførepensjon i Norge. I jobbsammenheng er det dokumentert at både psykososiale og mekaniske faktorer har betydning for slike plager. Ved knestående, huksittende og hardt fysisk arbeid kan knelidelser oppstå. 

Mekaniske eksponeringer som er vist å gi økt risiko for ryggsmerter og sykefravær grunnet slike plager, inkluderer arbeidsoperasjoner med samtidig løft, foroverbøyd stilling og rotasjon samt arbeid i foroverbøyde arbeidsstillinger uten støtte. Høye kvantitative krav, liten grad av selvbestemmelse i jobben og ensidige arbeidsoppgaver funnet å være blant de viktigste psykososiale risikofaktor for ryggsmerter. Mange typer ryggplager kan imidlertid bedres ved tilpasset fysisk aktivitet og trening. 

En studie fra STAMI, basert på landsrepresentative paneldata fra SSBs levekårsundersøkelse i 2006 og 2009, rapporterte høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter. De viktigste mekaniske risikofaktorer for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid i knestående stilling/på huk og stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb (Sterud et al. 2013). I en annen STAMI-studie av 3574 arbeidstakere i ulike organisasjoner fant man at 7 av 14 psykososiale faktorer viste en sammenheng med alvorlighetsgraden av ryggsmerter to år etter. De viktigste faktorene var opplevelse selvbestemmelse i jobben (kontroll), bemyndigende ledelse og at man opplevde nærmeste leder som rettferdig. Rollekonflikt og forutsigbarhet i jobben hadde også betydning (Christensen et al. 2011).

Kneleddene har en komplisert oppbygning og bærer hele kroppen når vi står og går. Knærne er derfor utsatt for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer, i tillegg til at det er omgitt av sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet. Arbeidsfaktorer som er dokumentert å øke risikoen for slitasjegikt i knærne er arbeid i knestående stilling og stillestående arbeid over lengre perioder. Arbeid som innebærer kne- og huksittende stilling er ofte kombinert med en vridd arbeidsstilling, noe som øker risiko for muskel-/skjelettplager også i rygg og nakke. Tunge løft, spesielt i kombinasjon med kneling, over lengre tid er også vist å gi økt risiko for slitasjegikt i knær og hofter. En dansk studie har vist en dose/respons-korrelasjon mellom knestående arbeid og utvikling av selvrapporterte kneplager og kneartrose verifisert på røntgen (Jensen et al. 2005). Kroniske knesmerter eller artrose medfører økt risiko for sykefravær. Arbeidsrelaterte faktorer som høye jobbkrav og lav sosial støtte ser ut til å ha betydning for fraværet (Agaliotis et al. 2014).

Litteratur

Veiersted et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. STAMI-rapport nr 6, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.