Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som har hatt minst ett sykefravær på mer enn 14 dager siste år

I 2016 oppgav 15 prosent minst ett legemeldt sykefravær siste år, tilsvarende 390 000 yrkesaktive. Om lag 35 prosent av disse oppgir at fraværet var arbeidsrelatert, tilsvarende om lag 140 000 yrkesaktive.

Kokker og kjøkkenassistenter, tømrere og renholdere er de yrkesgruppene som rapporterte høyest arbeidsrelatert legemeldt fravær, med henholdsvis 12, 11 og 10 prosent, sammenliknet med 5 prosent for alle yrkesaktive. Andre yrker med høyt arbeidsrelatert legemeldt fravær er lager- og transportmedarbeider, pleie- og omsorgsarbeider, sjåføryrker og vernepleier/sosialarbeider. Fraværet totalt sett er høyest i yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren. Mellom 21 og 25 prosent rapporterer minst ett fravær på 14 dager eller mer, sammenliknet med nærmere 15 prosent blant alle yrkesaktive.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? (Hvis ja:) Skyldtes denne sykefraværsperioden helseproblemer som helt eller delvis var forårsaket av jobben din?

Arbeidsmiljørelevans

Sykefravær og avgang fra jobb grunnet helseproblemer er sammensatte fenomener som påvirkes av sosiale, økonomiske og individuelle forhold.

Sykdom, skade og subjektive helseplager påvirker naturlig nok arbeidsevnen og muligheten for å være i jobb, men behovet for å være borte fra jobb på grunn av sykdom vil i de fleste tilfeller også avhenge av arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og mulighetene for tilrettelegging. Arbeidsplassen kan bidra til å redusere fraværet ved forebyggende arbeid, det vil si gjøre en innsats slik at arbeidsrelatert sykefravær ikke blir nødvendig. Forskning tyder på at en vesentlig del av sykefraværet kan skyldes sykdom forårsaket av arbeidsforhold (Mehlum 2011). Tungt fysisk arbeid, belastende arbeidsstillinger og lav kontroll over arbeidssituasjonen er faktorer som er spesielt viktige.

Når det gjelder de medisinske prinsippene for sykmelding, er det foreslått fire gode grunner for å sykemelde (Claussen 2011). For det første er sykmelding aktuelt når pasienten har en så nedsatt allmenntilstand at vedkommende ikke kan gå på jobb, er innlagt på sykehus, har influensa, akutt hjertesvikt eller en alvorlig depresjon. Men sykmelding kan også være nødvendig dersom arbeidsoppgavene ikke er forenlig med diagnosen. En med ryggplager kan klare kontorarbeid, men tungt fysisk arbeid kan være uforenlig med diagnosen. Videre kan sykmelding være en nødvendig del av behandlingsopplegget for tilstander som krever avlastning for at den berørte å bli bra raskest mulig. Til sist kan sykmelding være nødvendig for at kronisk syke skal kunne beholde arbeidsevnen.

STAMI har gjennomført en systematisk gjennomgang av kunnskapsstatus om arbeidsfaktorer som har betydning for sykefravær (Knardahl et al 2016). Det ble konkludert med at mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll og trakassering/mobbing øker risikoen for sykefravær. Videre ble det konkludert med at kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserte risikoen. Man fant ikke holdepunkter for at høye krav på jobben økte risikoen.

Er arbeidstakeren delvis arbeidsufør, er gradert sykmelding en mulighet. Gradert sykmelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Hensikten er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Praktisk gjennomføring av gradert sykmelding er avhengig av at arbeidsgiver tilrettelegger for delvis arbeid. Dialogen mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege/sykmelder er viktig for god bruk av gradert sykmelding. Analyser har vist at økt bruk av gradering er forbundet med en nedgang i sykefraværet (Kann et al 2012). Økt gradering er et uttalt mål i IA-avtalen, og det har også vært en økning i bruken av gradert sykefravær i løpet av IA-perioden (Faggruppen for IA-avtalen 2017).

I en gjennomgang av alle sykmeldinger i 2008–2010 fant Brage og medarbeidere at gradering allerede var vanlig, og at det var vanligere blant kvinner enn menn og vanligere blant gravide enn ikke-gravide. Forekomsten av gradering var vanligere blant dem med høyere utdanning og blant dem som hadde fravær over tre måneder. Bruken av gradering økte med alderen og var mest brukt i offentlig sektor og industri, bygg og anlegg og overnatting og servering. Gradering var mer vanlig i yrker som krever høyere utdanning, og mindre vanlig i manuelle yrker, sammenliknet med øvrige yrker. Personer som ikke var født i Norge, hadde sjelden gradert sykmelding, mens det å ha barn under 18 år økte sannsynligheten for gradert sykmelding.

 

 

 

 

Litteratur

Mehlum IS. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert?. Tidsskrift for den norske legeforening 2011; 131: 122-125
Claussen B. Hva er medisinsk riktig sykmelding?. Ramazzini 2011; 18: 4-5
Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C. Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199
Kann IC, Brage S, Kolstad A, Nossen JP, Thune O. Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet?. Arbeid og velferd 2012; 6: 60-70