Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser bruk av egenmelding ved sykefravær siste året

Om lag 44 prosent av de yrkesaktive oppgir at de har brukt minst en egenmelding ved sykefravær det siste året. Ca seks prosent rapporterer om egenmelding forårsaket av helseplager som helt eller delvis skyldtes jobben.

Den høyeste andelen egenmelding ved arbeidsrelatert sykdom finner vi blant førskolelærere og byggearbeidere. Også yrkesgruppene barnehage-/ skoleassistent, kokk/kjøkkenassistent og pleie-/omsorgsarbeider ligger relativt høyt.

Den høyeste totale bruken av egenmelding finner vi blant førskolelærere og flere yrkesgrupper innenfor helse- og sosialsektoren.

Ser vi på egenmelding etter næring er forekomsten høyest innenfor administrasjon/trygd (offentlig), sykehustjenester og finans/forsikring, hvor mellom 55 og 60 prosent rapporterer dette. Den mest utbredte bruken av egenmelding ved arbeidsrelatert sykdom finner vi i næringsgruppen pleie-/omsorgstjenester i institusjon og sosiale omsorgstjenester uten botilbud.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sykefravær med egenmelding? (Hvis ja:) Skyldtes det egenmeldte fraværet helseproblemer som helt eller delvis var forårsaket av jobben din?

Arbeidsmiljørelevans

Risikoen for sykefravær er høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper og for alle varigheter. I aldersgruppen 25 – 34 år forklarer svangerskapsrelatert sykefravær om lag 50 prosent av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn.

Dataene for bruk av egenmelding ved sykdom må tolkes med forsiktighet fordi omfanget av retten til egenmelding varierer i arbeidslivet. Egenmelding kan benyttes for inntil tre kalenderdager i løpet av en 16 dagers periode (arbeidsgiverperioden). For IA-virksomheter er antall kalenderdager åtte. Fraværet kan være samlet eller enkeltvis. Når arbeidstakeren har hatt minst fire fravær dokumentert med egenmelding innenfor rammen av 12 måneder (for IA-virksomheter, når arbeidstaker har hatt inntil 24 sykefravær dokumentert med egenmelding innenfor rammen av 12 måneder) tapes retten til å bruke egenmelding. Du kan følge utviklingen i sykefraværet slik SSB registrerer det på denne linken.

I et internasjonalt perspektiv er Norge det landet med høyest utgifter til sykelønn sammenliknet med øvrige OECD-land. Sykefravær og uførhet genererer betydelige kostnader for den enkelte og samfunnet. Imidlertid viser tall fra NAV som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom, i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosenten), at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet fra 2001 (7,4 %) til 2016 (6,3 %) (perioden IA- avtalen har vært gjeldende). Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 % i samme periode. I 2017 utgjorde muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser nærmere 60 prosent av det legemeldte sykefraværet. Det forekommer visse kjønnsforskjeller i hvilke sykdommer menn og kvinner blir sykmeldt for. Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær, og menn er i hovedsak mer sykmeldt for dette enn kvinner. Menn er spesielt mer sykmeldt for ryggproblemer. Psykiske lidelser er svært utbredt, og en tredjedel av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. I gjennomsnitt er kvinner mer sykmeldt for psykiske lidelser enn menn, og det er i kategorien lettere psykiske lidelser at forskjellen er størst. Kvinner lider oftere av depresjoner og angst, og bruker mer psykofarmaka eller andre typer beroligende medisin. Motsatt er det dobbelt så mange menn som er sykmeldt for hjerte- og karsykdommer, selv om forekomsten av sykdommen er lik for begge kjønn. En av årsakene til at dette er at menn rammes ca 10 år tidligere enn kvinner. Det vil si at flere arbeidsføre menn får hjerte- og karsykdommer.

Litteratur

Hauge K, Markussen S, Raaum O, Ulvestad M. Kan kjønnsforskjellen i sykefravær forklares av holdninger, normer og preferanser?. Rapport 1/2015, Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, 2015.