Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser sykefraværstrend for perioden 2001-2017 samt ulike detaljer om sykefraværet i 2016

Trendfiguren viser en fallende trend siden 2003, bortsett fra en liten stigning i 2009. Det er satt noen stikkord inn i figuren, se nedenfor for en nærmere diskusjon om dette.

Yrkesfiguren viser at det er høyest forekomst i gruppene førskolelærer, vernepleier/sosialarbeider og sykepleier. Lavest forekomst finner man blant ingeniører og ulike lederyrker. Dette er nokså likt, enten man ser på alle sykefravær eller om man kun ser på de litt mer langvarige (17 dager eller mer). Den totale forekomsten av sykefravær var om lag 500 fravær per 1000 arbeidstakere per år.

Vi har fordelt fraværet på seks diagnosegrupper for å gi et bilde av hvilke sykdommer og plager yrkesgruppene blir sykmeldt for. Muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser utgjør i overkant av 40 prosent av tilfellene. Ser vi kun på sykefraværstilfeller som varer 17 dager eller mer, utgjør disse to gruppene nær 60 prosent av tilfellene. Luftveisdiagnoser utgjør nær 30 prosent av korttidsfraværet (1-16 dager) og bare om lag 4 prosent av det lange fraværet.

Sykefraværet er noe høyere blant kvinner enn blant menn. Blant begge kjønn er forekomsten lavest i aldersgruppen 16-24 år og høyest i aldersgruppen 25-34 år.

Arbeidsmiljørelevans

Risikoen for sykefravær er høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper og for alle varigheter. I aldersgruppen 25 – 34 år forklarer svangerskapsrelatert sykefravær om lag 50 prosent av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn.

Du kan følge utviklingen i sykefraværet slik SSB registrerer det på denne linken. I et internasjonalt perspektiv er Norge det landet med høyest utgifter til sykelønn sammenliknet med øvrige OECD-land. Sykefravær og uførhet genererer betydelige kostnader for den enkelte og samfunnet. Imidlertid viser tall fra NAV som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom, i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosenten), at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet fra 2001 (7,4 %) til 2017 (6,4 %) (perioden IA- avtalen har vært gjeldende). Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 % i samme periode.

Det var en markant nedgang i sykefraværet i 2004. Dette sammenfaller med sykmeldingsreformen som trådte i kraft det året. Sentralt i denne reformen var aktivitetskravet, dvs at den sykmeldte skal prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker (unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for det), for å få rett til sykepenger. Videre har det vært skrevet mye om forholdene rundt årene 2008-2010. Finanskrisen inntraff høsten 2008. Dette medførte stor usikkerhet i arbeidsmarkedet i flere næringer. Det har vært spekulert i at noen da "skaffet seg sykmelding" for å unngå permittering, evt rett før siste arbeidsdag. Sykepenger gir en langt bedre inntektskompensasjon enn dagpenger. I tillegg hadde man svineinfluensaepidemien i 2009. Etter at ledigheten var på et toppnivå ser man noe som kan være en "disiplineringseffekt", dvs. at økonomiske nedgangstider med stigende arbeidsledighet disiplinerer den enkelte arbeidstaker til å redusere sykefraværet, sammenlignet med en situasjon med full sysselsetting. Arbeidstakere kan også oppleve økt risiko for å bli "straffet" for et høyt sykefravær av arbeidsgiver i slike perioder. På denne tiden var det også en del medieoppslag om tiltak for å redusere veksten i sykefraværet. Det kan tenkes at synliggjøringen av det høye sykefraværet og spekulasjoner om mulige tiltak kan ha hatt en disiplinerende effekt. For en nærmere diskusjon om dette, se Nossen (2014)

Sykdom, skade og subjektive helseplager påvirker naturlig nok arbeidsevnen og muligheten for å være i jobb, men behovet for å være borte fra jobb på grunn av sykdom vil i de fleste tilfeller også avhenge av arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og mulighetene for tilrettelegging. Arbeidsplassen kan bidra til å redusere fraværet ved forebyggende arbeid, det vil si gjøre en innsats slik at arbeidsrelatert sykefravær ikke blir nødvendig. Forskning tyder på at en vesentlig del av sykefraværet kan skyldes sykdom forårsaket av arbeidsforhold (Mehlum 2011). Tungt fysisk arbeid, belastende arbeidsstillinger og lav kontroll over arbeidssituasjonen er faktorer som er spesielt viktige.

En studie av norske yrkesaktive rapporterte at stående arbeid, arbeid med bøyd nakke, ugunstige løft og arbeid på huk/knær er risikofaktorer for sykefravær (Sterud 2014). En annen studie av norske yrkesaktive rapporterte at lav lederstøtte, emosjonelle krav og rollekonflikt på jobb er psykososiale riskofaktorer for sykefravær (Aagestad et al. 2014).

STAMI har gjennomført en systematisk gjennomgang av kunnskapsstatus om arbeidsfaktorer som har betydning for sykefravær (Knardahl et al 2016). Det ble konkludert med at mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll og trakassering/mobbing øker risikoen for sykefravær. Videre ble det konkludert med at kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserte risikoen. Man fant ikke holdepunkter for at høye krav på jobben økte risikoen.

Er arbeidstakeren delvis arbeidsufør, er gradert sykmelding en mulighet. Gradert sykmelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. Hensikten er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Praktisk gjennomføring av gradert sykmelding er avhengig av at arbeidsgiver tilrettelegger for delvis arbeid. Dialogen mellom den sykmeldte, arbeidsgiver og lege/sykmelder er viktig for god bruk av gradert sykmelding. Analyser har vist at økt bruk av gradering er forbundet med en nedgang i sykefraværet (Kann et al 2012). Økt gradering er et uttalt mål i IA-avtalen, og det har også vært en økning i bruken av gradert sykefravær i løpet av IA-perioden (Faggruppen for IA-avtalen 2017).

Litteratur

Aagestad C, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T. Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Journal of Occupational Environmental Medicine 2014; 56 (8): 787-793
Aagestad C,Tyssen R, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T, Sterud T. Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC Public Health 2014; 29sep14: 1016
Mehlum IS. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert?. Tidsskrift for den norske legeforening 2011; 131: 122-125
Hem K-G, Dahl Ø, Rohde T, Øren A. Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader. SINTEF A27430, Trondheim: SINTEF, 2016.
Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C. Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199
Kann IC, Brage S, Kolstad A, Nossen JP, Thune O. Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet?. Arbeid og velferd 2012; 6: 60-70