Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser selvrapportert bruk av egenmelding ved sykefravær siste året

Om la 42 prosent av de yrkesaktive oppgir at de har brukt minst en egenmelding ved sykefravær det siste året. Blant disse rapporterer om lag fem prosent at fraværet var forårsaket av helseplager som helt eller delvis skyldtes jobben.

Den høyeste andelen arbeidsrelatert egenmelding ved sykdom finner vi blant metallarbeidere og førskolelærere, hvor ca. 15 prosent rapporterer minst ett slikt fravær i løpet av året. Yrkesgruppene barnehage-/ skoleassistent, lager-/transportarbeider, sykepleier, pleie-/omsorgsarbeider ligger alle over 10 prosent, mot ca. 5 prosent arbeidsrelatert egenmelding for alle yrkesaktive.

Den høyeste ikke-arbeidsrelaterte bruken av egenmelding ved sykefravær finner vi blant førskolelærere og flere yrkesgrupper innenfor helse- og sosialsektoren, som også har den høyeste bruken av egenmelding totalt sett (65 % mot 45 % blant alle yrkesaktive).

Ser vi på egenmelding etter næring er forekomsten høyest innenfor helse-/sosialtjenester og offentlig administrasjon / forsvar / trygd og undervisning, hvor mellom 50 og 55 prosent rapporterer dette, sammenliknet med 42 prosent for alle næringer sett under ett. Den arbeidsrelaterte bruken av egenmelding ved sykdom finner vi i næringsgruppen helse- og sosialtjenester (11 %) fulgt av forretningsmessig tjenesteyting (8 %).

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2013: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sykefravær med egenmelding? Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din?

Arbeidsmiljørelevans

Risikoen for sykefravær er høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper og for alle varigheter. I aldersgruppen 25 – 34 år forklarer svangerskapsrelatert sykefravær om lag 50 prosent av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn.

Dataene for bruk av egenmelding ved sykdom må tolkes med forsiktighet fordi omfanget av retten til egenmelding varierer i arbeidslivet. Egenmelding kan benyttes for inntil tre kalenderdager i løpet av en 16 dagers periode (arbeidsgiverperioden). For IA-virksomheter er antall kalenderdager åtte. Fraværet kan være samlet eller enkeltvis. Når arbeidstakeren har hatt minst fire fravær dokumentert med egenmelding innenfor rammen av 12 måneder (for IA-virksomheter, når arbeidstaker har hatt inntil 24 sykefravær dokumentert med egenmelding innenfor rammen av 12 måneder) tapes retten til å bruke egenmelding. Du kan følge utviklingen i sykefraværet slik SSB registrerer det på denne linken.

I et internasjonalt perspektiv er Norge det landet med høyest utgifter til sykelønn sammenliknet med øvrige OECD land. Sykefravær og uførhet genererer betydelige kostnader for den enkelte og samfunnet. Imidlertid viser tall fra NAV som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom, i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosenten), at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet fra 2001 (7,4 %) til 2014 (6,4 %) (Perioden IA- avtalen har vært gjeldende). Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 % i samme periode. I 2014 utgjorde muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser nærmere 60 prosent av det legemeldte sykefraværet. Det forekommer visse kjønnsforskjeller i hvilke sykdommer menn og kvinner blir sykmeldt for. Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær, og menn er i hovedsak mer sykmeldt for dette enn kvinner. Menn er spesielt mer sykmeldt for ryggproblemer. Psykiske lidelser er svært utbredt, og en tredjedel av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. I gjennomsnitt er kvinner mer sykmeldt for psykiske lidelser enn menn, og det er i kategorien lettere psykiske lidelser at forskjellen er størst. Kvinner lider oftere av depresjoner og angst, og bruker mer psykofarmaka eller andre typer beroligende medisin. Motsatt er det dobbelt så mange menn som er sykmeldt for hjerte- og karsykdommer selv om forekomsten av sykdommen er lik for begge kjønn. En av årsakene til at dette er at menn rammes ca.10 år tidligere enn kvinner. Det vil si at flere arbeidsføre menn får hjerte-karsykdommer (Kilde NAV-notat: Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2014 ).

Litteratur

Hauge K, Markussen S, Raaum O, UlvestadM. Kan kjønnsforskjellen i sykefravær forklares av holdninger, normer og preferanser?. Rapport 1/2015, Oslo: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, 2015.