Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av oppbrukte sykepengerettigheter

Siden 2010 har det vært en synkende tendens i forekomsten av oppbrukte sykepengerettigheter. Gjennomsnittlig forekomst er 15 per 1000 arbeidstakere per år. Kvinner har generelt noe høyere forekomst enn menn (henholdsvis 18 og 12 per 1000 arbeidstakere), og forekomsten er høyest blant kvinner i nesten alle yrker. Det ser imidlertid ut til at kjønnsforskjellen har blitt litt mindre de senere år.

Raten stiger betydelig med alder, og om lag 60 prosent av alle som har brukt opp sykepengerettighetene finner man i aldersgruppen 45-69 år. Det er svært få under 25 år som bruker opp sykepengerettighetene sine.

Øverst på listen over yrker ligger ulike manuelle yrker, med frisør/kosmetolog på topp, etterfulgt av sjåføryrker, byggearbeider og renholder. Ser man på diagnoser domineres bildet av muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser. Disse diagnosegruppene utgjør henholdsvis 42 og 24 prosent av alle tilfellene. Man kan også se at yrket frisør/kosmetolog kommer høyt blant begge kjønn og innen flere diagnosegrupper, dog med unntak av hjerte- og karsykdommer.

Tallene er påvirket av blant annet alderssammensetningen i yrkene, og bildet må derfor tolkes med varsomhet. Mønsteret er imidlertid nokså stabilt over tid.

Arbeidsmiljørelevans

Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp.

Oppbrukte sykepengerettigheter kan ofte være et varsel om at man er på vei ut av arbeidslivet. Imidlertid går ikke alle som har brukt opp sykepengerettighetene sine ut av arbeidslivet. Etter et år med sykepenger går mange over på arbeidsavklaringspenger (som har erstattet de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad), og mange av disse vil kunne komme tilbake i arbeid på et senere tidspunkt. Andre derimot kan være arbeidsledige og/eller motta sosialhjelp i forholdsvis lange perioder før de går over til uføreytelse, uten å komme inn i arbeidslivet. Det er også noen som har direkte overgang fra sykepenger til uføreytelse. Hvor lenge en person får arbeidsavklaringspenger, vil avhenge av behovet for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan det ikke gis arbeidsavklaringspenger i mer enn 4 år, men stønadsperioden vil variere fra person til person. Mange med oppbrukte sykepengerettigheter går etter hvert over på uføretrygd, men det kan ofte ta tid.

Tall fra NAV i 2015 viser at så mange som 59 prosent var i et arbeidsforhold seks måneder etter at sykepengerettighetene var brukt opp. 19 prosent var sågar i et arbeidsforhold uten noen form for ytelse fra NAV. Blant dem som mottok en ytelse, var majoriteten på arbeidsavklaringspenger, men det var også flere som mottok uføretrygd, dagpenger eller alderspensjon.

Som indikator kan oppbrukte sykepengerettigheter ses som et uttrykk for noe som ligger et sted «mellom sykefravær og uførhet». Det er vist at antallet som bruker opp sykepengerettighetene sine, følger trendene i sykefraværet tett (Kann et al 2013). Dette kan tyde på at det også for de langtidssykmeldte er andre forhold enn helse som påvirker sjansene for å returnere til arbeid. Tilsvarende kan tallet på personer med oppbrukte sykepengerettigheter bli påvirket av endringer i sykepengereglene. Dette tallet har de siste årene ligget rundt 40 000 personer per år.

Litteratur

Kann IC, Thune O, Galaasen AM. Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser?. Arbeid og velferd 2013; 7: 39-48