Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser næringsfordelingen av nye uføre

Figuren viser gjennomsnittlig antall nye uføre per 1000 yrkesaktive i aldersgruppen 18-66 år med sykepengerettigheter fordelt etter kjønn og næring i perioden 2010-2013. Forekomsten var 13 pr 1000 yrkesaktive og dette innebærer at i perioden 2010-2013 ble det årlig registrert om lag 27 500 nye uføre, av disse var 15 500 kvinner og 12 000 menn.

Blant kvinner er forekomsten høyest innenfor næringen transport/lagring med 23 pr. 1000, fulgt av jordbruk, skogbruk og fiske, med ca. 20 per 1000. Dette er også næringene med størst forskjell mellom kjønnene.  Deretter følger forretningsmessig tjenesteyting. Blant menn er forekomsten høyest innenfor helse- og sosialtjenester, med en rate på ca. 15 per 1000, fulgt av transport/lagring og jordbruk, skogbruk og fiske.

Næringen med lavest forekomst blant kvinner er bergverksdrift og utvinning, mens det er finansiering og forsikringsvirksomhet blant menn. Innenfor næringene elektrisitet, vann og renovasjon, overnatting/servering samt bergverksdrift og utvinning er forekomsten omtrent lik blant begge kjønn. Innenfor de øvrige næringene er forekomsten høyest blant kvinner.

Arbeidsmiljørelevans

Uførepensjonering kan sees på som en av flere indikatorer for avgang fra arbeidslivet. Yrkesspesifikke uførerater ville være det beste målet for å vurdere eventuell arbeidsrelasjon, men fortsatt mangler yrke for de fleste tilfellene hos NAV. Yrke sier mer om arbeidsforholdene enn næring, men vi har kun tilgang til opplysninger om næring.

Per 31.12.2015 var det 314 748 personer som mottok uførepensjon (tabell NAV). Sammenlignet med samme tidspunkt i 2012 er det 2 100 færre uførepensjonister – en nedgang på 0,7 prosent. Til sammenligning var andelen uføre i befolkningen på 10,4 prosent i 2006. Andelen sank fram til 2009 for deretter å ha holdt seg relativt stabil på 9,5 prosent.

Sykefravær og avgang fra jobb grunnet helseproblemer er sammensatte fenomener som påvirkes av sosiale, økonomiske og individuelle forhold. Sykdom, skade og subjektive helseplager påvirker åpenbart arbeidsevnen og muligheten for å være i jobb, men behovet for å være borte fra jobb på grunn av sykdom vil i de fleste tilfeller også avhenge av arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og mulighetene for tilrettelegging. Mange forhold på arbeidsplassen er vist å ha betydning for utvikling av helseplager og kan ha betydning for om helseproblemene fører til uførhet. Det er ikke enkelt å anslå hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert, blant annet fordi det fortsatt finnes få undersøkelser som omhandler dette temaet. Sykefravær eller avgang fra yrket grunnet helseproblemer kan være arbeidsrelatert enten fordi personen har problemer med å utføre arbeidet på grunn av sykdom, det vil si at vedkommende har "helserelaterte arbeidsproblemer", eller fordi eksponeringer på jobb fører til sykdom, skade eller plager som innebærer at personen må holde seg borte fra arbeidet. For yrkesaktive med helseproblemer kan arbeidskrav og arbeidsmiljøforhold være medvirkende til at de blir sykmeldt. Også personens (og helsevesenets) oppfatning av arbeidsevne og jobbkrav kan ha betydning for det arbeidsrelaterte sykefraværet.

I en studie fra Stami ble det rapportert at stående arbeid og arbeid med bøyd nakke var viktige mekaniske eksponeringer som bidro til å forklare avgang fra jobb på grunn av dårlig helse. Viktige psykosossiale faktorer var monotont arbeid og rollekonflikt. Tungt fysisk arbeid og helkroppsvibrasjon bidro også i noen grad (Sterud 2013)

Litteratur