Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av uføretrygd

Trendfigurene viser raten av nye tilfeller av uføre etter kjønn og alder i perioden 2005–2016, gitt som antall nye tilfeller per 1000 sysselsatte (aldersspesifikke rater tilgjengelig fra 2010, komplette data fra 2014). Toppen i 2014 skyldes dels at det da var mange som hadde mottatt den nye stønaden arbeidsavklaringspenger i maksimaltiden, som er 4 år. Dessuten er det et brudd i sysselsettingstallene (nevneren) mellom 2014 og 2015. Forøvrig har forekomsten grovt sett vært relativt stabil i perioden. Det er noe høyere forekomst blant kvinner enn blant menn, men merk at i aldersgruppen 18-24 år er forekomsten høyest blant menn. Raten stiger også betydelig med stigende alder.

Høyest forekomst finner man i næringene forretningsmessig tjenesteyting og jordbruk, skogbruk og fiske, med om lag 17 nye tilfeller per 1000 sysselsatte. Raten er høyere for kvinner enn for menn i alle næringer, unntatt omsetning og drift av fast eiendom og elektrisitet, vann og renovasjon. Størst relativ forskjell, med over dobbelt så høy forekomst blant kvinner som blant menn, finner vi i næringene finansierings- og forsikringsvirksomhet og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring.

I absolutte tall finner vi klart flest tilfeller fra helse- og sosialtjenester (vel 7000 nye tilfeller i 2016), da dette er en stor næring med relativt høy risiko. Opplysning om næring mangler i ca. 12 prosent av tilfellene. Dette gjelder i hovedsak unge som ikke har vært i arbeid og går rett på uføretrygd, og selvstendig næringsdrivende, der NAV ikke har tilgjengelige næringsdata

Arbeidsmiljørelevans

Uføretrygd er en pensjon fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen langvarig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Tallet på nye uføre ligger rundt 30 000 i året, og per 30. september 2017 var det 323 000 mottakere av uføretrygd.

Uføretrygd kan ses på som en indikator for avgang fra arbeidslivet, selv om det i forbindelse med innføring av nytt regelverk i 2015 i større grad ble lagt til rette for å jobbe ved siden av. Uføretrygd (het før 1. januar 2015 uførepensjon) skal sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen eller arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. For å få innvilget uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år, og det kan bli stilt krav om at man må ha gjennomgått arbeidsavklaring. Arbeidsavklaring vil si både medisinsk og yrkesrettet avklaring. Meningen er at behandling og yrkesrettede tiltak skal forsøke å bedre inntekts- og arbeidsevnen.

STAMI har i samarbeid med danske og finske forskere gjennomført en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning om psykososiale og organisatoriske faktorer av betydning for pensjonering grunnet uførhet (Knardahl et al 2017). Det ble konkludert med at lav kontroll over egen arbeidssituasjon ga det sterkeste holdepunktet for økt risiko, og at kombinasjonen av høye kvantitative krav og lav kontroll øker risikoen for uføretrygd. Videre ga kunnskapsoversikten begrensede holdepunkter for at nedbemanning, organisasjonsendringer, mangel på opplæring av ansatte, repetitive arbeidsoppgaver og ubalanse mellom ansattes innsats og belønning øker risikoen for uføretrygd.

Per 30. september 2017 var det 323 000 mottakere av uføretrygd. Dette utgjorde 9,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år (Ellingsen 2017). Utviklingen har vært relativt stabil de siste 10 årene. Man ser imidlertid at uføreandelen går ned for dem over 55 år, samtidig som den øker for dem under 55 år. Forklaringen på at andelen går ned for de eldste aldersgruppene, kan dels være pensjonsreformen, som åpner for at flere kan ta ut alderspensjon/AFP fra 62 år. Det kan også være faktorer som bedre helse, mindre fysisk krevende jobber og økt utdanningsnivå blant de eldre. Utviklingen for de yngste aldersgruppene er påvirket av avviklingen av tidsbegrenset uførestønad i 2010. Dette ble da erstattet med arbeidsavklaringspenger, en ytelse man i utgangspunktet kan motta i maksimalt 4 år. Gradvis fikk de fleste uføretrygd i årene etter.

Dersom verken behandling eller tiltak fører fram og arbeidsevnen anses som varig nedsatt, vil en søknad om uføretrygd være aktuell. Tall fra første til tredje kvartal 2017 viser at 74 prosent av nye uføre går på arbeidsavklaringspenger forut for uføretrygdingen, mens kun 8 prosent kommer fra sykepenger (Ellingsen 2017). Denne andelen øker med alderen, da det blant de eldre vil være flere som ikke blir vurdert som aktuelle for å gå inn i et arbeidsavklaringsløp. I aldersgruppen 65– 66 år kommer 19 prosent av nye uføretrygdede direkte fra sykepenger. Blant de yngste er det en overrepresentasjon av personer med alvorlige funksjonsnedsettelser og andre alvorlige sykdommer. Arbeidsavklaring er mindre aktuelt for disse, og mange går direkte på uføretrygd uten noen gang ha vært i arbeid.

 

Litteratur

Knardahl S, Johannessen HA, Sterud T, Härmä M, Rugulies R, Seitsamo J, Borg V. The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analyses. BMC Public Health 2017; 17: 176