Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir kontakt med døde/levende dyr, skalldyr og fisk

I 2016 oppga nesten 5 prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 120 000 personer, at de i sitt daglige arbeid er i kontakt med levende eller døde dyr, fjærkre, fisk eller skalldyr. Prosentandelen er uendret siden forrige måling i 2013.

Arbeidstakere i fiskeindustri/fiskeoppdrett og landbruk og de som jobber med næringsmidler som kokker eller operatører i næringsmiddelindustrien, er særlig utsatt fordi profesjonsutøvelsen forutsetter kontakt med dyr, fisk eller skalldyr.

Kontakt med fisk og dyr er hyppigst rapportert i yrkesgruppene bonde/fisker og kokk/kjøkkenassistent (henholdsvis 66 og 46 %) og det er nesten dobbelt så høy andel menn som kvinner som oppgir slik kontakt.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel levende eller døde dyr, fjærkre, fisk eller skalldyr? 

Arbeidsmiljørelevans

Håndtering av levende og døde dyr, fjærkre, fisk og krepsdyr er assosiert med allergiske og ikke allergiske hud- og luftveisreaksjoner

Den norske industrien for marine ingredienser og produkter er en viktig del av sjømatnæringen. Arbeidere kan bli utsatt for allergener, mikroorganismer og endotoksiner under håndtering av marine ingredienser, men eksponeringsnivåer og potensielle helseeffekter er lite undersøkt. Studier i den tradisjonelle sjømatnæringen har vist at eksponering ved håndtering av fisk og krepsdyr er assosiert med symptomer fra øvre og nedre luftveier, redusert lungefunksjon og hudproblemer. Allergiske og overfølsomhetsreaksjoner er også funnet hos arbeidere eksponert for fiskemel i fiskemelfabrikker samt i dyrefôrproduksjon (Bang et al 2005, Shiryaeva et al 2012, Dahlman-Höglund et al 2012).

Forurensninger i gårdsmiljøet, oppvekst på gård og allergisk sensibilisering er de viktigste kjente faktorer for utvikling av astma og allergi hos bønder. Husdyrbønder har økt risiko for kronisk bronkitt, kols og redusert lungefunksjon. Ammoniakk, hydrogensulfid, uorganisk og organisk støv kan være årsaken, men spesifikke biologiske stoffer kan ikke utelukkes (Eduard et al 2009). Biologiske agens synes å være viktigst for utvikling av astma og allergi i landbruket. Forekomsten av legediagnostisert astma har vist seg å være lavere hos bønder enn i den generelle befolkningen, mens atopi var mer likt fordelt. Atopi, en arvelig predisposisjon i immunsystemet for å utvikle hypersensitive reaksjoner, er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren for utvikling av astma og allergi. Disse resultatene kan tyde på at eksponering i landbruket kan ha en beskyttende effekt mot astma men ikke mot atopi. En lavere forekomst av astma kan også forklares ved at det er en seleksjon ut av yrket ved at astmatiker velger å ikke være gårdbrukere eller slutter som gårdbruker. En slik seleksjon ble vist hos norske bønder men det forklarer kun en mindre del av den lavere astmaforekomsten. Effekten av en sådan seleksjon på atopiforekomsten vil være mindre, fordi atopiske individer ikke behøver å ha utviklet allergisk sykdom (Eduard et al 2001, 2004, 2015).

Ved arbeid med forsøksdyr er allergi den hyppigste helseskaden som oppstår, og typiske luftveiseffekter inkluderer allergisk betennelse i neseslimhinnen, øyekatarr og astma, mens elveblest (urtikaria) er den vanligste hudreaksjonen. Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. De allergi-fremkallende proteinene (allergener) kan feste seg til og spres med støvpartikler. For noen kan mer alvorlige helseskader som kronisk astma eller anafylaktisk sjokk oppstå ved arbeid med forsøksdyr. Hvorvidt den immunologiske responsen på allergeneksponering fører til utvikling av astma og allergi avhenger blant annet av individuell følsomhet, eksponeringstid og -nivå, samt tilstedeværelse av andre modulerende agens som for eksempel endotoksin. Andre risikofaktorer ved arbeid med laboratoriedyr er blant annet bittskader, infeksjoner og belastningsskader. 

Litteratur

Eduard, W. Risikofaktorer for astma og allergi i landbruket. Allergi i praksis, nr. 1, 2009