Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir kontakt med kloakk, kompost og fordervet avfall

I 2016 oppga nesten 5 prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 120 000 personer, at de har kontakt med kloakk, kompost eller fordervet avfall i sitt daglige arbeid. 

Det er mannsdominerte yrker innen primærnæringene, avløp/renovasjon og anleggsvirksomhet hvor vi finner som har høyest andel eksponerte. De mest utsatte yrkene er vaktmester, byggearbeider, bonde/fisker og anleggsarbeider. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel kloakk, slam, kompost, fordervet avfall eller lignende? 

Spørsmålet ble endret i 2016 for å tydeliggjøre eksponering fra fordervet avfall og ikke husholdningsavfall som det tidligere spørsmålet inkluderte. Derfor presenterer vi ingen trender fra årene før 2016.

Arbeidsmiljørelevans

Mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og fordervet avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine

Håndtering av kloakk, avløpsvann, slam og fordervet avfall medfører risiko for eksponering for flere typer forurensninger som toksiske gasser, kjemikalier fra industriutslipp, mikroorganismer som bakterier og virus og mikrobielle komponenter. Når forurensningene pustes inn eller kommer i kontakt med hud og slimhinner, kan det oppstå helseplager som irritasjoner i luftveiene, hodepine og mageplager, men også sykdommer som astma og kols (Heldal et al 2015, 2010). Typisk gjelder dette ved arbeid i tilknytning til vann-/kloakkrensing, slamsuging, spyling av rør, rengjøring og tømming av kummer/fettutskillere, avfallshåndtering, kildesortering, gjenvinning og kompostering.

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må transporteres bort og renses forsvarlig før utslipp til naturen. Norske kommuner er i hovedsak eiere av avløpsanlegg/renseanlegg. Vann- og avløpssektoren sysselsetter om lag 9000 personer og de betjener blant annet 2700 avløpsanlegg. Ved rensing av avløpsvann skilles forurensende materiale/stoffer fra vannet før dette slippes ut i resipienten. Årlig produseres det 225 000 tonn slamprodukt fra avløpsvannet. Les mer om vannbransjen her.

Eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem er nylig kartlagt blant arbeidstakergrupper som håndterer avløpsvann, som arbeider tilknyttet avløpsnettet og pumpestasjoner, arbeid i grøfter og transport av kloakkslam og septik (Heldal et al 2016). Resultatene viste at eksponering for endotoksin var moderat, men at høye eksponeringer kan forekomme, spesielt ved spyling/rengjøring. Støveksponering var lav. Målinger av hydrogensulfid-gass viste høye nivåer ved behandling av slam eller septik (Austigard et al 2018).

Avfallsbransjen i Norge sørger for innsamling, behandling og gjenvinning av over 11 millioner tonn avfall fra husholdninger og næringsliv. Den sysselsetter om lag 11 000 personer. Kommunene har ansvar for å samle inn og behandle avfallet fra husholdningene. Mange steder ivaretas dette av interkommunale selskaper, som ofte også eier anlegg for mottak og behandling. Avfallet fra industri, bygge- og anleggsvirksomhet og annen næringsvirksomhet tas i hovedsak hånd om av private avfallsselskaper. Her finnes flere store aktører som opererer over det meste av landet. Inntil for få år siden havnet mesteparten av avfallet på deponier. I dag er det strenge regler for hva som kan deponeres og mesteparten av avfallet gjenvinnes til nye råvarer eller energiutnyttes i avanserte avfallsforbrenningsanlegg. Les mer om avfallsbransjen her

De siste 15-20 årene er det gjennomført flere norske undersøkelser av eksponering og helserisiko ved arbeid på anlegg hvor det utføres kildesortering og kompostering. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere (elektrikere/mekanikere og ikke-faglærte) på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer samt mikrobielle komponentene endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner. Les mer her: Heldal et al 2001, 2003a2003b, 2004, 2015).  

Funn fra studiene utført på STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom ODTS) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon. Symptomene er i hovedsak undersøkt med spørreskjemaer og spirometri (luftveisobstruksjon). De underliggende mekanismer for utvikling av sykdom/symptom er undersøkt ved bestemmelse av ulike inflammatoriske biomarkører i blodprøver (også undersøkt i neseskylling og sputum). I miljøer hvor arbeidere håndterer kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diare. Disse arbeiderne rapporterer også plager fra sentralnervesystemet som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker som ble undersøkt ved selvrapportering og nevropsykologiske tester.

Litteratur

Heldal et al. Eksponering og helse-effekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann. STAMI-rapport nr. 4, Årgang 17, Oslo: STAMI, 2016.
Nordby KC et al. Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien. STAMI-rapport nr.1/Årgang 19, Oslo: STAMI, 2018.