Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir kontakt med ulike biologiske faktorer

I 2016 oppga 21 prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 550 000 personer, at de i sitt daglige arbeide er i kontakt med biologiske faktorer i en liten del av arbeidstiden eller mer. Prosentandelen som utsettes har vært rimelig stabil siden første måling i 2009.

Det er omtrent dobbelt så mange kvinner som menn (29 vs. 15 % blant menn) som oppgir at de er i kontakt med biologisk materiale, og det er særlig i yrker innen helse- og omsorgssektoren og jordbruk/skogbruk/fiske som oppgir denne typen eksponering.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel: 

Spørsmålet om kontakt med kloakk, kompost og avfall ble justert i 2016. Dette kan ha betydning for en svak reduksjon i andelen som samlet sett oppgir kontakt med biologisk materiale i 2016.

Arbeidsmiljørelevans

Eksponering for ikke-smittsomme mikroorganismer og fragmenter fra større organismer kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rhinitt, astma som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget, og kols.

Jordbruk, skogbruk (sagbruk), avløp og renovasjon (kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann), næringsmiddelindustri (kornsilo, bakerier, skalldyr- og fiskeindustri) er eksempler på næringer hvor denne type eksponering forekommer.

Det finnes ingen spesifikke yrkeshygieniske grenseverdier for mikroorganismer i luft i Norge. Vi har en grenseverdi  for organisk støv, men denne vil ikke være dekkende for å kunne vurdere om arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig. For å vurdere helsefare er det nødvendig å kjenne innholdet av spesifikke biologiske komponenter i det organiske støvet (for eksempel endotoksiner og mykotoksiner), da disse kan være svært giftige og medføre helseplager og sykdom.

Smitte er overføring av et smittestoff fra én organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk. Mikroben har da etablert seg hos en vert uten å framkalle infeksjon, og det er da snakk om bærertilstand. Dersom mikroben framkaller symptomer, oppstår det en infeksjonssykdom. Folkehelseinstituttet overvåker nærmere 70 smittsomme sykdommer i Norge gjennom Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). I perioden 2006–2017 er det for eksempel registrert over 16 000 tilfeller av MRSA, som er antibiotikaresistente gule stafylokokker. Det er usikker statistikk med hensyn til yrkessmitte, men Folkehelseinstituttet oppgir at 436 av MRSA-tilfellene kan knyttes til yrkessmitte, men i rundt halvparten av de registrerte tilfellene er ikke yrkesrelevans oppgitt. Informasjon om yrkesrelevans er mangelfull også for andre smittestoffer. Helsesektoren hvor personell er i kontakt med smittede pasienter eller arbeider i laboratorier hvor biologiske prøver håndteres, men også jordbruk, husdyrhold, skogbruk, fiske og renovasjon og avløp er eksempler på næringer hvor smittsomme biologiske mikroorganismer kan forekomme.

Gå til de ulike temaene i figurene nedenfor for mer detaljert informasjon.