Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir kontakt med kroppsvæsker og -vev

I 2016 oppga 17 prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 430 000 personer, at de har kontakt med kroppsvæsker/-vev eller brukt medisinsk éngangsutstyr i en liten del av arbeidstiden eller mer. Prosentandelen er uendret siden forrige måling i 2013.

Det er over tre ganger så høy andel kvinner som menn (26 vs. 8 % blant menn) og det er i kvinnedominerte yrker innen helse- og sosialsektoren og ansatte i barnehager o.l. hvor det høyest andel som oppgir eksponering (> 50 %).

Spørsmål stil i LKU arbeidsmiljø: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel blod, spytt, avføring, urin, biologisk vev eller brukt medisinsk éngangsutstyr? 

Arbeidsmiljørelevans

Kroppsvæsker/-vev, brukt medisinsk engangsutstyr og patologisk avfall kan inneholde smittestoffer

Enkelte arbeidstakere kan komme i kontakt med kroppsvæsker og -vev, for eksempel leger, sykepleiere, medisinske laboranter, obduksjonsansatte, ansatte på tannlegekontor, barne- og eldreomsorgsarbeidere, kloakk- og avløpsansatte, veterinærer og gårdbrukere. Disse kan være utsatt for mange ulike smittefaktorer. Kroppsvæsker/-vev, brukt medisinsk engangsutstyr og biologisk avfall kan inneholde blod- og vevssmitte fra for eksempel HIV-virus, hepatitt B og C.

 Smittemåter:

- Luftbåren smitteoverføring, også kalt "nærkontaktsmitte", kan skje ved inhalasjon av dråper generert fra hoste, nysing, snakking, oppkast, søl/sprut av flytende biologisk materiale eller ved inhalasjon av partikler som er bærere av smittestoffer. Luftbåren smitteoverføring er vanlig for en rekke luftveisinfeksjoner og barnesykdommer. Støvpartikler kan inneholde bakterier som tåler inntørking, for eksempel stafylokokker, streptokokker og tuberkelbasiller. Støvpartikler som ligger i ro, utgjør i utgangspunktet ingen smittefare, men virvles de opp, innebærer de smittefare ved at de kan pustes inn. 

- Kontaktsmitte kan skje ved:

    1. Direktekontakt f.eks. munn til munn, hender til munn, hånd til hånd til munn, blod til blod (sår), eller
    2. Indirekte kontakt ved at man tar på dørhåndtak eller berøring av overflater på toaletter. Faren for indirekte kontaktsmitte er grunnen til at instrumenter og utstyrsgjenstander blir desinfisert og/eller sterilisert etter pasientbehandling. Det er rapportert at hepatitt B er blitt overført mellom pasienter og fra pasient til tanntekniker på denne måten.

- Overføring av smittestoff direkte til blodbanen kan skje f.eks. ved at helsepersonell stikker seg på brukte sprøyter eller kutter seg med skarpe gjenstander som har vært i kontakt med smitte.

Eksempler på avfall som kan være smittefarlig:

    1. Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss, avføring o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende).
    2. Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester.
    3. Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer.
    4. Avfall fra luftsmitteisolater.

 Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen for smitte og iverksette nødvendige tiltak for å forhindre smitte. Det er Arbeidstilsynet som gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon i forbindelse med yrkesutøvelse. Yrkesvaksinasjon er frivillig, men arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere, samt få dekket utgiftene ved vaksinasjon. På Folkehelseinstituttets hjemmesider kan man finne generelle anbefalinger og eksempler på aktuelle vaksiner for visse yrkesgrupper og visse typer arbeid. Man finner også egen vaksinerådgivning for helsepersonell.

Litteratur

Østman D et al. Smittefare for helsepersonell. Norsk Elektronisk Legehåndbok, Arbeidsmedisin, 2015
Blystad et al. Smittevernveilederen. Nettbasert veileder, Folkehelseinstituttet, 2016