Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de utsettes for eksos eller røyk fra forbrenning

Totalt 11 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 290 000 personer, oppgir at de i sin arbeidssituasjon kan lukte eller puste inn eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning en liten del av tiden eller mer. Andelen er uendret siden 2013.

Eksponering for eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning er særlig utbredt i yrker som mekaniker, anleggsarbeider, bonde/fisker og sjåføryrker, hvor om lag halvparten oppgir dette. Det er først og fremst menn med videregående skole eller kortere utdanning som er utsatt (19 vs. 2 % blant kvinner).

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning?

Arbeidsmiljørelevans

Dieseleksos/dieselpartikler og røyk fra forbrenning kan forårsake luftveissykdommer, kreft og hjerte-kar sykdom

Når diesel forbrennes i en motor slippes det ut eksos som er en komplisert blanding av flere hundre ulike organiske og uorganiske forbindelser i form av partikler og gass. Sammensetningen og mengden av utslipp er avhengig av drivstoffets sammensetning og tilsetninger, motorens tilstand, driftsbetingelser (fart, belastning, temperatur), tekniske innretninger for å overvåke og justere blandingen av diesel og luft, samt etterbehandling av eksosen på vei gjennom eksosanlegget (katalysatorer og partikkelfiltre). Eksos fra kjøretøyer og maskiner som pustes inn, kan forårsake luftveissykdommer, hjerte‐karsykdommer og kreft.

Mange enkeltstoff i eksosen har kjente helseeffekter og vi har yrkeshygieniske grenseverdier for noen av disse, f.eks. karbonmonoksid (CO), nitrogendioksid (NO2), organiske forbindelser som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen og formaldehyd. Dieseleksos er klassifisert som sikker kreftfremkallende for mennesker (IARC 2014). Det arbeides med å etablere grenseverdi i Norge for dieseleksospartikler i arbeidsatmosfæren.

Luftbårne partikler i dieseleksos og fra forbrenninger av organisk materiale, består av et stort antall ultrafine karbonpartikler. Disse partiklene kan pustes inn og avsettes langt nede i luftveiene hvor de kan skade vevet og gi DNA-skader, betennelses­reaksjoner og i verste fall føre til kreft. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg en mengde skadelige stoffer som for eksempel PAH (tjærestoffer) og små mengder av svovel, nitrater og metaller. Eksponering for dieseleksospartikler er kartlagt i petroleumsnæringen, gruvedrift, tunneldrift, på flyplasser, transport av malm, aluminiumsmelteverk og kontor ved bruk av elementært karbon som markør for eksponering. Resultatene viser at konsentrasjon av elementært karbon var høyest ved arbeid i «lukkede» miljøer som tunneldrift, gruvedrift og i aluminiumsmelteverk.

Sterk varme, flammer, oksygenmangel, brannrøyk, støv fra bygningsmaterialer, og gasser, kombinert med ofte uoversiktlige fysiske forhold og tidspress, gjør et brannsted til en arbeidsplass med risiko for ulykker og for eksponering for helseskadelige og kreftfremkallende stoffer som asbest, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), formaldehyd, 1,3-butadien, polyklorerte og polybromerte bifenyler. En rekke undersøkelser har funnet at brannmenn har noe høyere risiko for enkelte former for kreft enn befolkningen for øvrig. Arbeid som brannmann ble i 2010 klassifisert som mulig kreftfremkallende for mennesker (Gruppe 2B) (IARC 2010). Det foreligger få norske data om brannmenns eksponering og helse. Kreftregisteret og STAMI er derfor i gang med å kartlegge eksponering for spesifikke kreftfremkallende stoffer for å kunne undersøke hva den forhøyde risikoen blant brannmenn skyldes, og hvordan den best kan forebygges (2017-2022).

Litteratur

Solbu et al. Dieseleksos i arbeidsatmosfæren i norsk olje- og gassindustri – Dagens eksponeringsbilde. STAMI-rapport Årg. 13, nr. 4, Oslo: STAMI, 2012.