Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de kan tydelig se i lufta eller lukte gass/damp

I 2016 oppga nesten 4 prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 95 000 personer, at de i sin arbeidssituasjon kan se eller lukte gass eller damp som f.eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse gasser, formaldehyd, svovelgasser eller het vanndamp. Tilsvarende oppgav 13 % eksponering i 2003. Andelen er uforandret siden siste måling i 2013.

Det er en høyere andel menn enn kvinner som oppgir slik eksponering (5 vs. 2 % blant kvinner) og det er høyest forekomst i i næringene olje/gass, jordbruk/skogbruk/fiske, overnatting/servering og industri.

Utsatte yrkesgrupper er blant annet operatør industri, kokk/kjøkkenassistent, bonde/fisker, mekaniker og metallarbeider. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon tydelig se i lufta eller lukte gass/damp, f. eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksider, formaldehyd, het vanndamp eller svovelgasser?

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av gass og damp kan være slimhinneirriterende, allergifremkallende, eller medføre lungesykdom og kreftfare.

En gass er et kjemisk stoff som ved 20 grader C og 1 atm trykk består av fritt bevegelige atomer. Noen gasser er luktfri (f.eks. karbonmonoksid), mens andre har karakteristisk lukt (f.eks. hydrogensulfid, «råttent egg»). Noen kjemikalier, som lettflyktige organiske løsemidler, vil på grunn av lavt kokepunkt gå over i gassfase ved romtemperatur.

Gass og damp dannes som en del av mange industrielle prosesser, f. eks. hydrogenfluoridgass i aluminiumproduksjon, nitrøse gasser og karbonmonoksid ved sprengning av tunneler, ozon ved enkelte typer sveising, hydrogensulfid i forråtnelsesprosesser, karbonmonoksid ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale mv.

Avhengig av kjemisk sammensetning og konsentrasjonen i lufta kan enkelte gasser og damper være slimhinneirriterende, allergifremkallende eller medføre lungesykdom og kreftfare. Hvor langt ned i luftveiene gass/damp kan transporteres avhenger av vannløseligheten. De mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier (f.eks. klorgass og svoveldioksidgass), mens de mindre vannløselige kan man puste inn dypt ned i lungene i høye konsentrasjoner uten at man merker det (f. eks. nitrogendioksid). Gass kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de vanligvis gjør.

Eksponering og helseeffekter blant ansatte i avløpsnæringen er nylig kartlagt i et STAMI-prosjekt. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det ble avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septik og henting av slam, og de høyeste målingene ble registrert i sommerhalvåret (Austigard et al 2018). 

Stekeos er en kompleks blanding av forbindelser både som partikler og damp, og består av oljedråper/fettaerosoler (animalsk/vegetabilsk fett), vanndamp og termiske dekomponeringsprodukter fra stekefett (olje, margarin, smør) og mat. Flere organiske forbindelser er påvist i gass- og dampfasen av stekeos. Eksponering for stekeos kan gi luftveisplager (Svendsen et al 2003). Det er også kjent at eksponering for stekeos gir økt risiko for lungekreft (IARC 2010). Særlig utsatt er kokker og andre som lager mat.  Tiltak som kan vurderes for å redusere eksponering er bruk av luftgardin, erstatting av tradisjonell steking i panne med ovnsteking og gjennomgang av arbeidspraksis (Sjaastad et al 2010).

Det er fastsatt grenseverdier i luft for mange av mest vanlige gassene på norske arbeidsplasser (ammoniakk, karbonmonoksid, svoveldioksid, klorgass mv). Det finnes kommersielt tilgjengelige direktevisende instrumenter (prøvetaking og analyse i ett trinn) for måling av uorganiske gasser og flyktige organiske forbindelser i arbeidsatmosfæren som kan brukes for å vurdere hvorvidt arbeidslufta er akseptabel eller ikke. Det utvikles stadig nye instrumenter, men det er viktig å være oppmerksom på at instrumentene kan være kryssfølsomme for andre gasser enn den man kartlegger og at instrumentene må kalibreres jevnlig for å få pålitelige resultater.

Litteratur

Heldal et al. Eksponering og helseeffekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann. STAMI-rapport nr. 4, Årgang 17, Oslo: STAMI, 2016.
Olsen R et al. Rengjøringsmidler i sprayform. STAMI-rapport/Nr 2 Årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.