Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andel som oppgir innånding av støv, røyk, gass og/eller kjemikalier

I 2016 oppga 23 prosent av alle yrkesaktive, om lag 580 000 personer, at de kan lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. I enkelte yrker, som for eksempel mekaniker, bonde/fisker, bygge-/anleggsarbeider, metallarbeider og operatør industri, oppgir over 60 prosent slike eksponeringer.

Innånding (samlet) inngår alle indikatorene listet under. Spørsmålene som er stilt i LKU arbeidsmiljø finner du ved å trykke på lenken for den enkelte indikator:

Innånding av støv/røyk/eksos (samlet): 

- Mineralstøv

- Metallstøv/-røyk

- Organisk støv

- Eksos/brannrøyk

Innånding av kjemikalier/gass/damp (samlet): 

- Kjemikalier/kjemiske produkt

- Gass/damp

Arbeidsmiljørelevans

Selv i et moderne arbeidsliv er det en rekke arbeidsplasser hvor lufta er forurenset av kjemiske og biologiske stoffer som kan ha skadelige effekter ved innånding. 

Kjemiske stoffer er for mange en del av arbeidsdagen. Farene ved disse kan reduseres ved å ta nødvendige forholdsregler, f.eks. i form av lukking av prosesser, ventilasjon eller bruk av nødvendig verneutstyr. Kjennskap til stoffenes iboende egenskaper, kunnskapsbaserte risikovurderinger og riktig vurdering av luftmålinger utført på arbeidsplassen er helt essensielt i det forebyggende arbeidet for å sikre at arbeidstakeren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Antallet som i dag rammes av alvorlige sykdommer knyttet til kjemisk og biologisk eksponering er totalt sett ikke stort sammenlignet med andre diagnoser som muskel-skjelettlidelser og psykiske lidelser, men helsekonsekvensene for de som rammes kan være svært medisinsk alvorlig og i verste fall død. Sykdommer som kols og kreft, kan oppstå etter gjentatte lave eksponeringer over lang tid uten at pasienten har merket symptomer. Når symptomene først oppstår, kan det allerede foreligge en irreversibel skade. I de tilfellene der eksponering har pågått over lang tid, kan det være vanskelig å knytte et enkelt stoff eller en gitt eksponering til helseeffekten som er oppstått. Andre sykdommer slik som allergier, astma eller hudeksem, kan ved siden av de medisinske konsekvensene ha omfattende sosiale konsekvenser i form av at man må bytte jobb eller frafall fra arbeidslivet. En rekke sykdommer kan resultere i funksjonsnedsettelse, noe som en ser typisk ved sykdommer for eksempel i hjernen. Slik nedsatt funksjon medfører ofte utstøting fra arbeid.

Andelen som rapporterer forurensningstyper som vi har overvåket over tid, har gått ned siden 2000-tallet, men er relativt uendret siden 2013. Det kan ikke utelukkes at enkelte arbeidsoperasjoner som medfører slik eksponering i det siste tiåret utføres av arbeidstakere som ikke er inkludert i datautvalget og at dette kan forklare deler av reduksjon i eksponeringen. Les mer om de ulike temaene i lenkene til indikatorene over.