Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de kan lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkt

I 2016 oppga 11 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 290 000 personer, at de i sin arbeidssituasjon kan lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkter i en liten del av tiden eller mer. Det er i hovedsak menn med videregående skole eller kortere utdannelse som oppgir slik eksponering.

I yrkesgruppen mekanikere oppgir 64 prosent at de eksponeres. Ser vi på næringer, ser vi at andelen eksponerte er 30 prosent eller mer i bilverksteder/motorvognhandel, jord-/skogbruk/fiske/akvakultur, utvinning av olje og gass og i anleggsvirksomhet.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkter, som for eksempel løsemidler, oljer, drivstoff, maling, lim eller plantevernmidler?

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av kjemiske produkter kan forårsake luftveislidelser, nevrologiske skader, ulike kreftformer, reproduksjonsskader eller genetiske skader

Det finnes et stort antall kjemikalier i omløp, og mange av disse produseres, prosesseres eller brukes på norske arbeidsplasser. Årlig introduseres mange nye kjemiske stoffer på det norske markedet. Det er stor avstand mellom det enorme antallet stoffer som er i omløp, og det relativt begrensede antallet som er grundig testet og regulert, og som det er satt grenseverdier for. For mange arbeidstakere er kjemikalier en del av hverdagen og bruken henger nøye sammen med jobben som utføres. I hvilken grad kjemikalier utgjør en helsefare på arbeidsplassen, avhenger blant annet av hvordan de brukes og tiden de er i bruk. Noen bruker kjemikalier gjennom nesten hele arbeidsdagen (f.eks. malere), mens andre kun sporadisk er i kontakt med slike produkter i forbindelse med enkeltstående oppgaver. Dersom kjemikalier inngår i lukkede prosesser, representerer de begrenset risiko for helseskade. Brukes de derimot ved utførelse av konkrete oppgaver, for eksempel rengjøring, kan de både innåndes og komme i kontakt med hud.

Kjemiske produkter kan bety både rene stoffer, stoffblandinger, råvarer og ferdige kjemiske produkter. Maling, lakk og lim er eksempler på ferdige produkter som blant annet kan avgi organiske forbindelser under bruk. Løsemidler, som for eksempel white spirit og aceton, er væsker som brukes til å fjerne oljer, fett, maling, lakk mv fra maskindeler og utstyr, eller som tilsettes andre produkter for å fortynne det (f. eks. oljemaling). Plantevernmidler er produkter som brukes i jordbruket til å bekjempe angrep fra skadedyr, sopp mv på åkeren eller tilsvarende i park-/hageanlegg. Eksponering kan skje når plantevernmidlet produseres, ved utblanding av produktet, påføring (sprøyting), arbeid i sprøytet område, rengjøring eller reparasjon av sprøyteutstyr mv.

At det lukter kjemikalier betyr ikke nødvendigvis at det er helsefarlige konsentrasjoner i luften. Mangel på lukt betyr heller ikke at luften er fri for kjemiske stoffer. Mange stoffer er uten lukt i lave konsentrasjoner eller lammer luktesansen ved gitte terskelverdier (f.eks hydrogensulfid-gass).

Det viktigste tiltaket for å redusere konsentrasjonen av kjemikalier i arbeidslufta er å fjerne eller begrense bruken av produkter som inneholder helseskadelige stoffer, eventuelt erstatte disse med mindre helsefarlige produkter. Dernest kan lukking av prosesser eller bruk av punktavsug der hvor kjemikalier er i bruk, i tillegg til å være påpasselig med riktig justering av ventilasjonen i arbeidslokalet, bidra til å holde konsentrasjonen i lufta under kontroll. Kjennskap til kjemikalienes iboende egenskaper, gode risikovurderinger og riktig vurdering av luftmålinger utført på arbeidsplassen er grunnleggende i det forebyggende arbeidet for å sikre at arbeidstakere som er i kontakt med kjemikalier har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Sikkerhetsdatablad er et lovpålagt følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av et kjemikalie. Dette skal bidra til å sikre at de som jobber med kjemiske produkter kan ta nødvendige forhåndsregler for å beskytte seg mot eksponering. Sikkerhetsdatablader for kjemiske produkter i renholdsbransjen er tidligere kartlagt og resultatene viser at innholdet i mange sikkerhetsdatablad er tvetydig og mangler relevant og viktig informasjon. Utilstrekkelig informasjon og risikovurdering kan føre til at arbeidstakere eksponeres for farlige kjemikalier (Suleiman et al 2014).

Nervesystemet er et sentralt målorgan for organiske løsemidler. Enkelte løsemidler har spesifikk effekt på det perifere nervesystem, men de fleste løsemidlene har en generell, toksisk effekt på hjernevev og hjerneceller. Langvarig/høygradig eksponering kan føre til kronisk løsemiddelbetinget encefalopati (løsemiddelskade), en tilstand preget av symptomer som tretthet, hodepine, søvnforstyrrelser, humørsvingninger, irritabilitet, mangel på initiativ, konsentrasjonsproblemer og hukommelsesproblemer. Symptomene er lite spesifikke og mistolkes ofte, slik at det kan gå mange år fra plagene melder seg til sammenhengen med yrkesmessig eksponering blir kjent. I denne perioden kan skadene ha blitt irreversible. De arbeidstakerne som har vært høyest eksponert for løsemidler har gjerne arbeidet med avfetting eller sprøyting av løsemiddelholdige produkter, som industrimalere, i trykkerier (spesielt silketrykk) og i plastkomposittindustrien (også kalt GUP-industrien (glassfiberarmert umettet polyester (GUP)). Siden 80-tallet har det blitt utført betydelig innsats for å bedre arbeidsforhold og øke kunnskap om skader. Antall tilfeller av løsemiddelskader meldt til arbeidstilsynets register over arbeidsrelaterte sykdommer (RAS) er kraftig redusert siden 80-tallet, men det meldes fortsatt inn noen nye tilfeller årlig. I en litteraturstudie indikeres det at den vitenskapelige dokumentasjonen for skader/effekter på nervesystemet i form av nevropsykologiske effekter etter eksponering for løsemidler fremdeles er mangelfull (Bast-Pettersen et al 2013).

STAMI startet i 2017 et prosjekt i samarbeid med Norges Bilbransjeforbund og Fellesforbundet som kartlegger det kjemiske arbeidsmiljøet på arbeidsplasser i bilbransjen hvor det utføres lakkering av biler og bildeler. Kartleggingen skal gi kunnskap om dagens eksponeringsbilde innenfor billakkering og gir den enkelte bedrift bedre oversikt og kunnskap om eget arbeidsmiljø (les mer her). 

Litteratur

Olsen R et al. Rengjøringsmidler i sprayform. STAMI-rapport/Nr 2 Årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.