Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de er utsatt for mineralstøv

I 2016 oppga i overkant av tre prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende om lag 87 000 personer, at de i sin arbeidssituasjon tydelig kan se eller lukte mineralstøv i en liten del av arbeidsdagen eller mer. Dette gjelder nesten utelukkende menn (6 vs. 0,5 % for kvinner) og særlig bygge- og anleggsyrker. Andelen som oppgir eksponering for mineralstøv er mer enn halvert siden 2003 (7 %), men er uendret siden 2013. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon tydelig se i lufta eller lukte mineralstøv? F. eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull? 

 

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av mineralstøv fra berggrunn, sement, asbest eller mineralull kan føre til alvorlig sykdom som kols, silikose og lungekreft

Kvartseksponering forekommer typisk i arbeidsoperasjoner hvor det er boring, sprenging og knusing av berggrunnen. Anleggsarbeidere, og da særlig tunnelarbeidere, er en godt undersøkt gruppe hvor det lenge har vært fokus på støveksponering fra boring, sprenging og knusing. Luftkonsentrasjonen av α-kvarts varierer blant annet som en følge av lokale geologiske forhold. Bransjen har selv hatt fokus på flere eksponeringsreduserende tiltak, på bruk av personlig åndedrettsvern når man utfører kjente høyrisikooppgaver samt generelt fokus på holdninger knyttet til betydningen av god luftkvalitet i arbeidsmiljøet. I nyere studier utført ved STAMI ser vi at luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid fortsatt kan ha en skadelig innvirkning på lunger og luftveier, og at det fremdeles er økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av kols (Bakke et al 2014, Ulvestad et al 2015). Sjaktdriving fra arbeidsplattform er en svært støvutsatt jobb, hvor det er målt høye konsentrasjoner av α-kvarts.  Bergboring i dagen, som utføres av omtrent 1000 små anleggsbedrifter i Norge, genererer også mye støv. I rapporten Støveksponering ved bergboring i dagen, ble det vist at alle som jobber i umiddelbar nærhet til boreriggen potensielt vil kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av α-kvarts i respirabelt støv.

Sement er sterkt alkalisk og har irritative og etsende egenskaper når det kommer i kontakt med vann eller fuktige overflater, som i lunger. Inhalasjon av sementstøv antas å være årsak til tap i lungefunksjon. Eksponering er særlig aktuell hos produsenter, utblandingsfabrikker for ferdigbetong og sluttbrukere av tørr sement. I nylig publiserte studier har forskere funnet ut at arbeidere i sementfabrikker utsettes for eksponering for sementstøv over et nivå som indikerer risiko for redusert lungefunksjon og økt forekomst av kols (Nordby et al 2011, Notø et al 2015, Fell et al 2011). I studiene ble eksponeringsmålinger av torakal støvfraksjon gjennomført, siden denne fraksjonen inneholder partikler som passerer strupehodet og vurderes som mest relevant for effekter i de nedre luftveiene.  Mange av arbeidstakerne som kan være eksponerte for sementstøv finner vi også i bygge- og anleggsvirksomheter. Her inngår gjerne sementstøv i annen støveksponering, men eksponeringsnivåene er vesentlig lavere enn i sementproduksjonen (Peters et al 2009).

Silisiumkarbid (SiC) er et mineral som sjelden forekommer i naturen, men som produseres industrielt i stor skala. Silisiumkarbid er termisk og kjemisk veldig stabilt, hardt og sprøtt. Den største bruken av silisiumkarbid har vært i slipe- og skjæreverktøy, men tilsettes også for å forsterke komposittmaterialer og i elektroniske komponenter. Silisiumkarbidfibre kan dannes utilsiktet ved produksjon av silisiumkarbid. Ansatte i norsk silisiumkarbidindustri er en godt undersøkt gruppe. Eksponeringsnivåene har gradvis blitt redusert siden produksjonen i Norge startet i 1913, men fremdeles er det arbeidsoperasjoner der støveksponeringen kan være høy. Støvet er sammensatt og kan inneholde blant annet silisiumkarbidpartikler, silisiumkarbidfibre, α-kvarts og kristobalitt (Føreland et al 2008). Fall i lungefunksjon, utvikling av kols, risiko for lungekreft og økt dødelighet av andre lungesykdommer er undersøkt i denne industrien (Johnsen et al 2013, Søyset et al 2013, Bugge et al 2011 og Bugge et al 2012). Nordisk Ekspert Gruppe (NEG) har publisert et kriteriedokument hvor de har sammenstilt litteratur om helseeffekter av silisiumkarbideksponering.

Bruk og håndtering av asbest ble forbudt i 1986. Isolatører har historisk sett vært den yrkesgruppen som har vært mest utsatt for asbest. I dag er det i hovedsak rivning av eldre bygg og installasjoner, reparasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr, samt håndtering av asbestholdig avfall som kan medføre eksponering. Alle som skal utføre slikt arbeid skal ha spesiell opplæring og tillatelse fra Arbeidstilsynet. Mesoteliom (brysthinnekreft), er en sjelden kreftsykdom, og om lag 70 prosent av tilfellene kan tilskrives asbesteksponering. Mesoteliom har lang latenstid fra eksponering til det oppstår kreft (30–40 år). Tilfellene som oppstår i dag skyldes derfor eksponering langt tilbake i tid. De siste årene ser vi omsider en nedgang i antall nye tilfeller av mesoteliom blant menn. Asbest kan også gi lungekreft og i Storbritannia har man beregnet at med moderate forebyggende tiltak vil en fjerdedel av forventet arbeidsrelatert kreft i 2060 kunne forebygges, og ved strengere tiltak vil hele 80 prosent av tilfellene kunne forebygges. Aktuelle eksponeringer det bør rettes tiltak mot er asbest, dieseleksos, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), radon og sollys. Byggenæringen er viktigste målgruppe (Hutching et al 2012).

Litteratur

Bakke et al. Støveksponering ved bergboring i dagen. STAMI-rapport nr. 3, Årgang 15, Oslo: STAMI, 2014.
Bugge et al. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals. 150. Silicon carbide. No 2018;52(1), Gøteborg: Gøteborg Universitet, 2018.