Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de er utsatt for organisk støv

I overkant av 4 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende om lag 110 000 personer, oppgir at de kan se eller lukte organisk støv i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Andelen som oppgir eksponering har falt betydelig fra begynnelsen av 2000-tallet, fra om lag 14 prosent i 2003 til vel 5 prosent i 2013, og nå 4 prosent i 2016. Det er dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir slik eksponering (6 vs. 3 %). Tømrer, bonde/fisker og operatør næringsmidler er de yrkene hvor det er høyest andel eksponerte.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon tydelig se i lufta eller lukte organisk støv? F. eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr?

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av organisk støv kan gi irritasjonshoste, neseplager, allergier, astma, lungebetennelser og kroniske lungelidelser

Med organisk støv mener vi her små partikler som dannes i forbindelse med håndtering og bearbeiding av for eksempel tekstiler, planter og landbruksprodukter, tre, mel eller dyr, og det omtales ofte som bioaerosoler. Bioaerosoler er finfordelte partikler i luft som kan være av biologisk opprinnelse i seg selv, eller ikke-biologiske/inerte partikler som er bærere av biologisk materiale som virus og bakterier eller deler av disse.

Eksponering for bioaerosoler kan medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rinitt, kols, samt astma som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget. Jordbruk, skogbruk, sagbruk, renovasjon, kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann, næringsmiddelindustri, kornsilo, bakerier, skalldyrproduksjon, fiskeindustri mv. er eksempler på næringer hvor denne eksponeringen forekommer. Norge har en grenseverdi for organisk støv, men det vil ikke være tilstrekkelig å vurdere om arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig kun ut fra målinger av konsentrasjonen av organisk støv i lufta. For å vurdere helsefare er det nødvendig å kjenne innholdet av spesifikke biologiske komponenter i støvet (f. eks. endotoksiner og mykotoksiner) da disse kan være svært giftig og medføre helseplager og sykdom. Yrkeshygieniske risikovurderinger baseres ofte på epidemiologiske bransjeundersøkelser hvor kun konsentrasjonen av støv i arbeidsatmosfæren er målt. Slike studier gir et estimat for den samlede effekten av alle komponenter i støvet. Eksempler på dette er grenseverdiene for melstøv og trestøv av nordiske treslag. Trestøv fra eksotiske treslag, eik og bøk er klassifisert som kreftfremkallende, men også støv fra andre treslag vurderes som kreftfremkallende.

Bønder som driver med husdyrproduksjon (storfe, småfe, fjærfe og svin) har høyere forekomst av kols og ikke-allergisk astma enn bønder som driver med kun planteproduksjon (Eduard et al 2009, 2004, 2001). Eksponering for soppsporer er viktigst for akutt irritasjon (øvre og nedre luftveier og øyne). Eksponering for organisk og uorganisk støv, ammoniakk og hydrogensulfid er av betydning for utvikling av kols, mens eksponering for soppsporer og ammoniakk er av betydning for utvikling av ikke-allergisk astma.

Eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner er vanlig blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller. Slik eksponering er antatt å ha sammenheng med astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS, kreft, reproduksjonsutfall og nedsatt immunforsvar. Vær- og produksjonsforhold, som f.eks. vått og varmt vær og type korn det jobbes med, er funnet å ha betydning for hva støvet inneholder og eksponeringsgrad (Halstensen et al 20072013, Straumfors et al 2015). En kartlegging av luftveissymptomer og fall i lungefunksjon over et arbeidsskift blant kornbønder og ansatte på kornsiloer og kraftfôrmøller viste at hvilke luftveisplager som ble rapportert var avhengig av ulike mikrobiologiske komponenter kornbøndene hadde blitt eksponert for. Det var imidlertid ingen sammenheng mellom lungefunksjonsmålinger og de målte eksponeringskomponenetene (Straumfors et al 2016).

Arbeid i bakeri, konditori og kornmøller kan medføre eksponering for melstøv. Melstøv er en kjent årsak til arbeidsrelatert astma. Melstøv inneholder en rekke allergener og slimhinneirritanter, som f.eks. proteiner fra mel, enzymer, bakterier og sopp. Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma. Bakeres eksponering for melstøv er kartlagt nasjonalt i flere undersøkelser (Kirkeleit et al 2017Storaas et al 2007a, 2007b).

Norsk sagbruksindustri omfatter over 200 sagbruk som er spredt over hele Norge, og sysselsetter om lag 5000 ansatte. Sagbruksarbeidere eksponeres for trestøv, bioaerosoler og flyktige organiske komponenter, f.eks. terpener og harpikssyrer i sitt daglige arbeid, og dette kan medføre irritasjoner i huden, allergi og luftveissymptomer, inkludert astma. Eksponering er målt i en studie som kartlegger om dagens eksponeringsnivå har uheldige effekter på luftveiene og induserer luftveisinflammasjon. Eksponering for torakalt støv var gjennomsnittlig lav i forhold til gjeldende grenseverdi for trestøv, mens eksponering for inhalerbart støv overskred denne grensen ved tørrsortering om sommeren. Store forskjeller i eksponering for de andre undersøkte komponentene ble observert både innad i og mellom avdelinger og sesonger (STAMI-rapport 2016).

Arbeid med laboratoriedyr er en velkjent risikofaktor for flere allergiske lidelser. Typiske luftveissymptomer inkluderer allergisk betennelse i neseslimhinnen, øyekatarr og astma, mens elveblest (urtikaria) er den vanligste hudreaksjonen. Jo mer kontakt man har med dyrene, desto større sannsynlighet er det for helseplager. Eksponering i norske dyrestaller er nylig kartlagt og resultatene viste at vasking og tømming av bur er arbeidsoperasjoner hvor eksponering kan være forhøyet (Straumfors et al 2016).

Litteratur

Straumfors et al. Eksponering i norske sagbruk. STAMI-rapport Årg. 17, nr. 3, Oslo: STAMI, 2016.
Eduard W. Risikofaktorer for astma og allergi i landbruket. Allergi i praksis, nr. 1, s. 42-45, 2009
Eduard W. Helserisiko ved støv i landbruket. Allergi i praksis nr. 3, s. 48-51, 2000
Halstensen et al. Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen. STAMI-rapport nr. 1, Årgang 13, Oslo: STAMI, 2012.