Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de utsettes for passiv røyking

I 2016 oppga i overkant av åtte prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 210 000 personer, at de i sitt daglige arbeid kan se eller lukte tobakksrøyk fra andres røyking. Andelen som oppgir dette har gått betydelig ned siden begynnelsen av 2000-tallet, men nedgangen ser ut til å ha avtatt basert på de siste måletidspunktene. 

Yrkesgrupper med høyest andel eksponerte er anleggsarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere, metallarbeidere, sykepleiere og politi/vakt (alle 20 – 23 %). Det særlig i helsesektoren og i bygge- og anleggsnæringen hvor det oppgis slik eksponering. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i ditt daglig arbeid tydelig se i lufta eller lukte tobakksrøyk fra andres røyking?

Arbeidsmiljørelevans

Passiv røyking er å puste inn luft som er forurenset med tobakksrøyk

Ved passiv røyking blir man utsatt for de samme helseskadelige stoffene som ved aktiv røyking, og innånding kan være irriterende for slimhinnene i luftveiene, svekke immunforsvaret og medføre økt risiko for hjertekarsykdom og lungekreft.

Mange av de mest helsefarligste stoffene i tobakksrøyken forekommer i høye konsentrasjoner både i røyken som inhaleres (hovedstrømsrøyken), og i den som siver ut i omgivelsene (sidestrømsrøyken). Fordi forbrenningen ikke skjer ved samme temperatur, er det store forskjeller på sammensetningen av de ulike kjemiske stoffene i hovedstrømsrøyk og sidestrømsrøyk. Konsentrasjonen av de mest helsefarlige stoffene er høyere i sidestrømsrøyken. Det er den man utsettes for ved passiv røyking. Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av forskjellige kjemiske stoffer og 50–70 av disse er potensielt kreftfremkallende (les mer på helsenorge.no).

Hovedregelen i Tobakkskadeloven  er at lufta i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang, skal være røykfri. For arbeidstakere innebærer loven at alle ekspedisjonslokaler, alle arbeidsrom hvor to eller flere arbeider, alle korridorer, trappeoppganger, toaletter og heiser på arbeidsplassen skal være fri for røyk. Tobakkskadeloven gjelder ikke i private hjem eller i beboelsesrom i institusjon, noe som kan medføre at hjemmehjelper og de som arbeider i institusjoner kan blir utsatt for passiv røyking i sitt arbeid. Arbeid på bygge- og anleggsplasser foregår ofte i uteområder, noe som gjøre det vanskeligere å håndheve røykeforbud. Fra 2004 fikk tobakksskadeloven virkning for alle typer serveringssteder, og i 2017 ble E-sigaretter omfattet av forbudet.

Ellingsen et al 2006 utførte luftmålinger og biologiske målinger kotinin på bar- og restaurantarbeidere før og etter røykeforbudet. Studien viste en betydelig reduksjon av luftbåren nikotin og totalstøv etter røykeforbudet, i tillegg til at kontinin-nivåene i urin var redusert. Skogstad et al 2006 målte lungefunksjonsendringer over et arbeidsskift før og etter røykeforbudet ble innført. Resultatene viste at ansatte ved serveringssteder fikk bedre lungefunksjon etter røykeforbudet ble iverksatt.

Litteratur

Skogstad et al. Røykeforbud på serveringssteder. Tidsskriftet Den norske legeforening 2011; Nr. 21, Vol 131: 2119-2121