Om grafen

Eksempler på hvor kjemisk og biologisk eksponering kan forkomme i arbeidsmiljøsammenheng og eksempler på stoffer, materialer og tilstander som kan være av betydning for helse

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av kjemiske og biologiske stoffer i arbeidslufta eller hudkontakt med kjemikalier forekommer de fleste steder i arbeidslivet, men det er stor variasjon mellom næringer og yrkesgrupper med hensyn til omfanget og typen eksponering. Mange arbeidstakere rapporterer at de kommer i kontakt med kjemiske og biologiske faktorer i arbeidet, og de viktigste opptaksveiene er innånding og hudabsorpsjon ved direkte kontakt med kjemikalier.

Det kan være lett for å tenke at kjemisk/biologisk arbeidsmiljø handler om bruk av kjemiske produkter hvor det foreligger sikkerhetsdatablader med informasjon om faremomenter og eksponeringsscenarier, men riktig så enkelt er det ikke alltid. Kjemisk og biologisk eksponering er nært knyttet til de aktivitetene som utgjør virksomhetens produksjonsprosess. Hver enkelt virksomhet har derfor sitt eget arbeidsmiljø med sine særtrekk, utfordringer og muligheter. Kjemisk/biologisk eksponering kan blant annet forekomme ved utvinning av råvarer, ved produksjon og forbruk av varer, ved reparasjon og vedlikehold, ved bygging og rivning, ved pleie av dyr og mennesker, ved håndtering av planter og næringsmidler og ved håndtering og gjenvinning av avfall, avløpsvann og slam, se illustrasjon. Mange av disse kildene kan generere stoffer av potensielt ukjent karakter, og det kan derfor være utfordrende å ha fullstendig oversikt over alle forhold og sørge for tiltak som gir tilstrekkelig beskyttelse av arbeidstakeren.

Den mest effektive måten å redusere kjemisk og biologisk helsefare på, er å unngå bruk av helsefarlige stoff og materialer der det er mulig, eller erstatte dem med mindre farlige stoffer. På enkelte arbeidsplasser er imidlertid bruk av farlige stoffer en uunngåelig del av produksjonsprosessen. Kartlegging og risikovurdering av eksponeringsforhold bør derfor integreres i virksomhetens øvrige aktiviteter.

Selv i dagens moderne arbeidsliv er det en rekke arbeidsplasser hvor lufta er forurenset av kjemiske og biologiske stoffer som kan ha skadelige effekter ved innånding. Dette kan for eksempel være gasser/damp fra kjemikalier, støv/partikler generert fra mekaniske prosesser eller røyk/avgasser fra forbrenning. Gasser og damp kan lett pustes inn, men når det gjelder støv og partikler, er partikkelstørrelsen og partiklenes fysiske og kjemiske sammensetning av betydning for hvor langt ned i luftveiene de kan pustes inn. Det er godt dokumentert i arbeidsmedisinsk og toksikologisk forskning at ulike former for støv og gasser i arbeidslufta kan utløse eller forverre luftveisplager. Forskning viser at de aller minste partiklene, såkalt ultrafine partikler eller nanopartikler, kan ha økt toksisitet fordi de har større potensial for akkumulering dypt i lungene, og fordi de har lettere for å nå andre organer i kroppen enn større partikler. Vi skiller ofte mellom nanopartikler, som er fabrikkert for å gi unike egenskaper til et produkt, og ultrafine partikler, som er en uønsket forurensning i for eksempel røyk og avgasser. Det er stor variasjon i disse partiklenes innhold og oppbygging, og fortsatt pågår det mye forskning på skadevirkningene, særlig i luftveier/lunger og i hjerte- og karsystemet (Brook, R.D. 2010, Stone, V 2017)

Biologiske faktorer har sin opprinnelse fra levende eller døde biologiske organismer, både mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter, og fragmenter fra større organismer, som trestøv, kornstøv, mel og dyrehår. Mange mikroorganismer er til nytte og er med på å beskytte oss mot sykdom, mens andre kan medføre infeksjoner, allergier, giftvirkninger, fosterskade, luftveisplager og -sykdom eller kreft hos mennesker. Eksponering kan skje ved at partikler eller dråper (bioaerosol) pustes inn eller svelges, eller ved gjennomtrengning av huden etter stikk-/kuttskade eller bitt.

En av hudens viktigste oppgaver er å være en beskyttende barriere mot kjemiske og biologiske stoffer, fysiske faktorer som kulde, mekaniske påkjenninger og infeksjoner. Hyppig kontakt med vann og kontakt med kjemikalier kan skade hudbarrieren og forårsake hudplager og hudsykdom. Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er irritativ og allergisk kontakteksem, og i de fleste tilfeller er det hender, håndledd og underarmer som blir rammet (Lachapelle, J.M. 2014). Hudplager og hudsykdom anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til eller forverrer lidelsen.