Om grafen

Figuren viser omfang og mangfold av kjemiske stoffer

Arbeidsmiljørelevans

Det finnes et stort antall kjemiske stoffer og blandinger (kjemikalier) i omløp, og mange av disse produseres, prosesseres eller brukes på norske arbeidsplasser. Årlig introduseres mange nye kjemiske stoffer på markedet, blant annet i forbindelse med materialutvikling og innovasjon. Omfattende regelverk som REACH og CLP gir oss bedre kunnskap om kjemiske stoffer og bedre muligheter til å verne arbeidstakere og miljø. Likevel er det stor avstand mellom det enorme antallet stoffer som er i omløp, og det relativt begrensede antallet som er grundig testet og regulert, og som det er satt grenseverdier for. Dette stiller store krav til de som skal risikovurdere arbeidsmiljøet.

En av utfordringene vi står overfor på kjemikalieområdet i dag, er det store antallet kjemikalier som er i omløp. Databasen CAS-REGISTRY, som er et av de største registrene over kjemiske stoffer, har pr januar 2018 registrert over 137 millioner unike organiske og uorganiske kjemiske stoffer globalt. Daglig registreres om lag 15 000 nye stoffer i registeret. Antakelig er en stor del av disse stoffene ikke kommersielt tilgjengelige, men gitt at antallet stoffer som er i omløp uansett er høyt, vil det ikke være praktisk mulig å teste alle stoffer like grundig.

Alle farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger skal, uavhengig av mengde, klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare etter kriterier i CLP-forordningen. Merkingen skal sikre at de som håndterer kjemikaliene, får den informasjonen de trenger for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Totalt er vel 136 000 unike kjemiske stoffer klassifisert og merket per januar 2018. Om lag 4600 av disse stoffene er nøye vurdert av fagmiljøer og vedtatt av myndighetene i EU/EØS, og de har en såkalt bindende harmonisert klassifisering og merking. De resterende stoffene har virksomhetene som framstiller, importerer og omsetter dem, ansvaret for, og stoffene kan da ha flere ulike klassifiseringer avhengig av hva virksomhetene har meldt inn. Dette kan gi utfordringer når man skal utføre risikovurderinger.

Kjemikalieregelverket REACH omfatter registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikaler. Kort sagt skal alle kjemiske stoffer som framstilles eller importeres i volum over ett tonn, registreres i det europeiske kjemikaliebyrået ECHA innen juni 2018. Per januar 2018 er det registrert nær 18 000 unike stoffer som er i omløp i Europa i store volum. Avhengig av tonnasje og stoffenes iboende egenskaper skal det gjøres en vurdering av kjemikaliesikkerhet for alle identifiserte bruksområder. Stoffene skal kun kunne brukes på måter der de ikke utgjør en risiko for helse og miljø. Det er registrantene, det vil si industrien, produsenter eller liknende, som gjennomfører testingen og risikovurderingen av kjemikaliene. Dette kan føre til at kvaliteten på risikovurderingene varierer, og myndighetene har begrenset mulighet til å følge opp alle registreringene som kommer inn.

REACH regulerer stoffer med spesielt uønskede egenskaper for helse og miljø ved å føre dem opp på den såkalte Kandidatlisten. Stoffene blir da kandidater til å bli underlagt reguleringer etter nøye vurderinger fra fagmiljøer og kjemikaliemyndighetene i medlemslandene. Dette skal bidra til at bruken av de mest helsefarlige stoffene blir begrenset, eller til at de etter hvert blir erstattet av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier når det er økonomisk og teknisk mulig. Kandidatlisten inneholder 181 oppføringer med stoffer og stoffgrupper per januar 2018. Enkelte oppføringer kan inneholde mange unike stoffer. På listen over stoffer som krever godkjenning (vedlegg XIV til REACH), er det 43 oppføringer, mens Miljødirektoratet opererer med et tall på 55 unike stoffer. Tilsvarende er det 66 oppføringer på listen over stoffer som er forbudt eller skal begrenses (vedlegg XVII til REACH), mens Miljødirektoratet opererer med et tall på nær 1400 unike stoffer.

Kjemiske produkter som produseres i eller importeres til Norge i volum over 100 kg per år, og som er klassifisert i henholdt til CLP-forordningen, skal deklareres til Produktregisteret. Kjemiske produkter kan her bety både rene stoffer, stoffblandinger, råvarer og ferdige kjemiske produkter. Deklarasjonsplikten gjelder for produkter til både privat og yrkesmessig bruk. Yrkesmessig bruk inkluderer både utvinning (for eksempel utvinning av råolje og gass), produksjon (for eksempel produksjon av plastprodukter og ulike kjemikaler) og forbruk av ferdige produkter (for eksempel rengjøringsmidler og maling). I hvilken grad de kjemiske produktene utgjør en helsefare på arbeidsplassen, avhenger av hvordan de brukes. Dersom kjemikalier inngår i lukkede prosesser, representerer de begrenset risiko for helseskade. Dersom kjemikalier derimot brukes ved utførelse av konkrete oppgaver, for eksempel rengjøring, kan de både innåndes og komme i kontakt med hud.

Alle innholdsstoffene i de kjemiske produktene meldes inn til Produktregisteret og i 2015 utgjorde det nesten 7300 unike stoffer. Dette inkluderer både stoffer som er tilstrekkelig undersøkt, hvor vi kjenner godt til de helseskadelige egenskapene, og stoffer som er uten helsefarlige egenskaper, for eksempel vann. Vi har en norsk grenseverdi for ca. 4 prosent av stoffene som inngikk i produktene i 2015. Hvert år meldes det inn nye kjemiske stoffer til Produktregisteret som aldri før har vært registrert i Norge. Antallet var rundt 600 nye stoffer årlig rundt år 2000 og i 2014/15 var antallet om lag 150 nye stoffer.

I tillegg til kjemikalieregelverkene er det egne lovverk med grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Grenseverdiene er verdier for den maksimum tillatte mengden av farlige stoffer i lufta på arbeidsplassen og er et viktig grunnlag i risikovurderingene der arbeidstakere kan være utsatt for farlige stoffer. Direktoratet for arbeidstilsynet har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumenter for fastsettelse av nye grenseverdier i Norge, og prosessen inkluderer trepartssamarbeidet og ekspertvurderinger. Kriterier som har betydning for valg av nye stoffer eller endring av en eksisterende verdi, kan blant annet være:

• at det har kommet nye grenseverdier i et EU-direktiv

• at ulike ekspertgrupper har kommet med nye vurderinger

• at det er mangel på en grenseverdi for et stoff som er av stor betydning i norsk arbeidsmiljø

• at det er kommet forslag fra partene i arbeidslivet eller fra fagmiljøene

Den endelige fastsettelsen av en grenseverdi er basert på helsemessige, sosioøkonomiske og eventuelle tekniske forhold. Den norske listen inneholder pr januar 2018 rundt 650 oppføringer. Verdiene gjelder både unike stoffer og blandinger som er vanlige på arbeidsplassen, for eksempel ulike løsninger, oljetåke eller -damp, gasser, organisk støv og fibre. Nylig har det kommet et nytt direktiv i EU med indikative grenseverdier for 31 ulike kjemiske stoffer som Norge skal implementere i løpet av 2018. Det er også foreslått at det innføres nye bindende grenseverdier for 13 kjemikalier som er kreftfremkallende, eller stoffer som kan skade arvematerialet (mutagene).