Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andel som oppgir eksponering for sterk støy

I 2016 oppga om lag 9 prosent av alle yrkesaktive at de en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer er utsatt for så sterk støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt. Det tilsvarer 220 000 yrkesaktive. Prosentandelen som oppga sterk støy, ble redusert med nær 3 prosentpoeng i perioden 2000–2006. Deretter har andelen vært relativt stabil på i overkant av 9 prosent.

Andelen yrkesaktive som er utsatt for sterk støy, er mer enn dobbelt så høy blant menn som blant kvinner, og andelen støyeksponerte er høyest i de yngste aldersgruppene (17–34 år) og i gruppene med utdanning på videregående nivå eller lavere.

Prosentandelen yrkesaktive som oppgir eksponering for sterk støy, er høyest innenfor næringene sjøfart og luftfart, utvinning av råolje/naturgass, industri og bygge- og anleggsvirksomhet. Sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive er andelen eksponerte mer enn tre ganger høyere i yrkesgruppene mekaniker, metallarbeider, byggearbeider, anleggsarbeider, operatør næringsmidler og operatør industri.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Er du i ditt daglige arbeid utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt?

Arbeidsmiljørelevans

Støy kan gradvis eller umiddelbart gi nedsatt hørsel og øresus avhengig av lydtrykknivå og eksponeringstid

Støy kan defineres subjektivt som uønsket lyd, mens lyd er å betrakte som et fysisk fenomen. Energi i form av trykkvariasjoner oppstår når en lydkilde setter luftmolekyler i bevegelse. Trykkvariasjonene forplanter seg fra lydkilden som bølger i lufta. Når lydbølgene fanges opp av øret og setter trommehinnen i bevegelse, dannes grunnlaget for sanseinntrykk og hørsel.

Hørselen kan bli gradvis skadet ved stadig eksponering for et A-veid lydtrykk med en middelverdi på ≥85 desibel (dB) i løpet av en åtte timers arbeidsdag (kontinuerlig lyd), og hørselsskade og øresus kan oppstå umiddelbart ved eksponering for et kortvarig C-veid lydtrykk på >130 dB (impulslyd)

Støy kan også ha andre virkninger på helsen, selv ved lydtrykknivåer lavere enn det som kan gi hørselsskade. Forskning har vist at støy kan gi økt risiko for symptomer på stress og medføre fysiologiske endringer i hjerte- og karsystemet (økt blodtrykk). Støy kan også medføre økt risiko for arbeidsskader ved at man ikke oppfatter eller forstår signaler riktig, eller ved at fare- og varselsignaler overdøves. Tretthet, irritasjon og redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhet kan også være konsekvenser av støy.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen gir verdier for tillatt lydnivå i arbeidsmiljøet. Verdiene er tilpasset egenskaper ved ulike typer arbeidsforhold. Ved de fleste typer arbeidsforhold er det ikke tilstrekkelig at arbeidstakerne sikres mot et støynivå som kan gi hørselsskade. Forskriften skiller ut tre hovedgrupper.  Støygruppe 1 kjennetegnes av arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon, eller hvor klientsamtaler utføres. Høyeste tillatte lydtrykk i denne gruppen er satt til en middelverdi på 55 dB(A) i løpet av én time. Støygruppe 2 kjennetegnes ved aktiviteter som ekspedisjon i forretninger/varehus og servering ved bevertningssteder. Høyeste tillatte lydtrykk i denne gruppen er satt til en middelverdi på 70 dB(A) i løpet av én time. Støygruppe 3: kjennetegnes av arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr. Høyeste tillatte lydtrykk i denne gruppen er satt til en middelverdi på 80 dB(A) i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

 

Litteratur

Lie et al. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. Int Arch Occup Environ Health 2016; 89(3): 351-72
Skogstad et al. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16
Lie et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI-rapport nr 10, årgang 14, Oslo: STAMI, 2013.