Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir å arbeide med hodet bøyd fremover

I 2016 oppga om lag 18 prosent av alle yrkesaktive at de jobbet med hodet bøyd fremover en fjerdedel av arbeidstiden. Det tilsvarer 460 000 personer. Andelen eksponerte har gått ned fra 25 prosent i 2006 gil 18 prosent i 2017, men det er en viss usikkerhet knyttet til frafall av deltakere i enkelte yrker som er høyt eksponert.

Prosentandelens om oppgir dette er nokså lik for menn og kvinner, henholdsvis 17 og 19 prosent. Andelen eksponerte er noe høyere i den yngste aldersgruppen (16-24 år) og er mest utbredt i manuelle yrker og enkelte serviceyrke. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du med hodet bøyd fremover?

Arbeidsmiljørelevans

Arbeidsoperasjoner eller oppgaver som innebærer at man daglig må arbeide med hodet fremoverbøyd  gir økt risiko for å plagerr i nakke og øvre del av ryggen.

Statisk belastning er vedvarende muskelaktivitet for å holde en kroppsdel eller et objekt i ro. Arbeidstakere som har vedvarende statiske belastninger av nakkemuskulaturen har økt risiko for plager fra regionen. Arbeidsoperasjoner eller oppgaver som innebærer at man daglig må arbeide med hodet fremoverbøyd  kan være belastende for nakken og øvre del av ryggen. Flere studier angir økt  risiko for nakkesmerter ved fleksjon over 20° foroverbøyd og større del av arbeidsdagen. I tre nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at arbeid med hodet framoverbøyd ga økt risiko for nakke- og skuldersmerter, høyt sykefraværsnivå og å måtte slutte i jobben pga helseproblemer (Sterud et al 2013, 2014a, 2014b).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Palmer et al. Work relatedness of chronic neck pain with physical findings--a systematic review. Scand J Work Environ Health 2010; 33: 165-191
McLean et al. Risk factors for the onset of non-specific neck pain: a systematic review. Journal of epidemiology and community health 2010; 65: 565-572
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.