Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de arbeider på huk eller knær

I 2016 oppga om lag 16 prosent av alle yrkesaktive å jobbe sittende på huk eller på knærne en fjerdedel av arbeidstiden eller mer. Det tilsvarer 420 000 personer. Denne andelen har vært rimelig stabil siden begynnelsen av 2000-tallet.

Prosentandelen som oppgir dette er lik for kvinner og menn, og andelen eksponerte er høyest i den yngste aldersgruppen. Arbeid på huk/knær er særlig utbredt innen bygge- og anleggsyrker og blant ansatte i barnehage.

 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Må du sitte på huk eller stå på knærne når du arbeider? 

Arbeidsmiljørelevans

Ved daglig knestående arbeid er det påvist økt risiko for korsryggsmerter i tillegg til smerter i knærne. 

Eksponering for knestående arbeid i mange timer og over flere år er funnet å medføre en betydelig økt risiko for kneartrose. Kne/huksittende arbeid ser også ut til å medføre en økt risiko for ryggsmerter. På områder i kroppen der sener og bindevev er mye i bevegelse i forhold til hverandre er kroppen utrustet med slimposer som demper friksjonen. De befinner seg stort sett i nærheten av ledd. Trykk mot sener og/eller slimposer rundt leddene (bursae) kan forårsake lokale skader eller overbelastninger og gi betennelse- og smertetilstander. Vedvarende knestående eller liggende arbeidsposisjoner bidrar til at knokler med tilhørende bursae trykkes mot underlaget og kan dermed forårsake smerte. 

I to oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at arbeid på huk/kne ga økt risiko for korsryggsmerter og høyt sykefraværsnivå (Sterud et al 2013a,b) . Over tid kan slik eksponering for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.
STAMI. Fakta om arbeid og helse. Muskel- og skjelettsmerter. STAMI-faktaark 03, 2007.