Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de arbeider med hendene løftet i skulderhøyde

I 2016 oppga om lag 14 prosent av alle yrkesaktive at de jobbet med hendene over skulderhøyde en fjerdedel av arbeidstiden. Det tilsvarer 350 000 personer. Andelen eksponerte har gått svakt ned fra 16 prosent i 2000 til 14 prosent i 2016.

Prosentandelen som oppgir dette er noe høyere for menn enn for kvinner, henholdsvis 16 og 11 prosent, og er om lag dobbelt så høy i den yngste aldersgruppen (17-24 år) sammenliknet med de øvrige aldersgruppene. Arbeid med løftede armer er mest utbredt i yrker innen byggevirksomhet og blant frisører.


Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du med hendene løftet i høyde med skuldrene eller høyere?

Arbeidsmiljørelevans

Det å måtte arbeide med hendene over skulderhøyde er assosiert med økt risiko for spesifikke skulderplager, og over tid øker det risikoen for å utvikle senebetennelse i skulderen.

Arbeid med løftede armer uten støtte (over ca 60°) i mer enn 1 time totalt pr arbeidsdag øker risiko for skuldersmerter, tendinitt i skulderleddet, og for nakkesmerter. Arbeid med albuene over skulderhøyde uten armstøtte gir økt risiko for skulder/nakke plager, sannsynligvis allerede ved ½ time pr arbeidsdag (STAMI rapport 2008). Tre nyere studier fra STAMI underbygger antagelsen om en sammenheng mellom arbeid med hendene over skulderhøyde og nakke- og skuldersmerter. En av studiene benyttet objektive mål for å vurdere varigheten av arbeid med armene hevet >60° og >90° i løpet av arbeidsdagen. Resultatene viser at økende grad av arbeid med armene hevet og økende varighet av denne belastningen i løpet av arbeidsdagen ga økt risiko for skuldersmerter (Hanvold et al. 2013).  I to nyere oppfølgingsstudie fra STAMI basert på selvrapporterte data, hvor av den ene var basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man støtte for at arbeid med hendene over skulderhøyde over tid gir økt risiko for å rapportere moderate til alvorlige nakke og skuldersmerter (Christensen et al. 2010, Sterud et al. 2013).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Veiersted et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. STAMI-rapport nr 6, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.