Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir stående arbeid

I 2016 oppga om lag 26 prosent av alle yrkesaktive at jobbet stående tre fjerdedeler av arbeidstiden. Det tilsvarer 680 000 personer. Andelen som rapporterer at de er eksponert har gått svakt ned fra 30 prosent i 2009 til 26 prosent i 2016.

Andelen eksponerte er noe høyere for kvinner enn for menn, henholdsvis 30 og 24 prosent, og andelen eksponerte er om lag dobbelt så høy i den yngste aldersgruppen sammenliknet med de øvrige. Stående arbeid er mest utbredt næringen hotell/overnatting og blant frisører og renholdere.


Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du stående?

Arbeidsmiljørelevans

Det å måtte stå store deler av arbeidstiden uten mulighet for å hvile kan være en påkjenning for kroppen, og over tid kan det for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.

Langvarig stående arbeid er funnet å medføre økt risiko for korsryggsmerter (Coenen et al. 2016, 2017), og er i et lite antall studier funnet å gi økt risiko for hofteleddsartrose. I tre oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative data fra Levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen ga økt risiko for korsryggsmerter, høyt sykefraværsnivå og for å slutte i jobb pga. egne helseproblemer. Tilsvarende foreligger studier fra både Finland og Danmark som viser at stående arbeid gir økt risiko for uførhet, svekket arbeidsevne og ryggsmerter (Tuomi et al. 1997Albertsen et al. 2007) Over tid kan slik eksponering for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg. Ulike avlastningstiltak, for eksempel det å kunne veksle mellom stående, gående og sittende arbeid, vil bidra til å redusere belastningen.

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Veiersted et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. STAMI-rapport nr 6, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.