Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de må løfte i ubekvemme stillinger

I 2016 oppga om lag 13 prosent av alle yrkesaktive at de løftet i ubekvemme stillinger en fjerdedel av arbeidstiden. Det tilsvarer 320 000 personer. Denne andelen har gått svakt ned fra 18 prosent i 2006 til 13 prosent i 2016. Andelen eksponerte er nokså lik for kvinner og menn, og andelen eksponert er høyest i de to yngste aldersgruppene.

Løft i ubekvemme stillinger er mest utbredt i næringene: byggevirksomhet og pleie og omsorgstjenester i institusjon, henholdsvis 30 og 29 prosent.  I yrker hvor løft i ubekvemme stillinger forekommer oftest, finner vi både typiske mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Det dreier seg om arbeid innenfor bygg- og anleggsyrker, pleie- og omsorgssektoren, i barnehage og i primærnæringene. 


Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Må du løfte i ubekvemme stillinger?

Arbeidsmiljørelevans

Tunge løft kombinert med foroverbøyd stilling eller vridning av overkroppen kan bidra til ryggsmerter.

Både løft i uhensiktsmessige arbeidsstillinger  og hyppige tunge løft er faktorer som gir økt risiko for ryggplager. Løft i ubekvemme stillinger blir vanligvis vurdert som mer risikabelt enn løft uten vridning eller rotasjon fordi det er lettere å pådra seg akutte ryggskader i slike situasjoner. Slike eksponeringer kan forårsake umiddelbare, forbigående smerter i form av muskel- eller senestrekk, og muskeltretthet som følge av statisk belastning. Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjonen for å bestemme om det er en sammenheng mellom manuell håndtering (alle varianter) og mer alvorlige tilstander som skiveforandringer isjiassymptom eller ryggsykdom. I tre nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative data fra Levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø i 2006 og 2009 (SSB), fant man at løft i ubekvemme stillinger ga økt risiko for korsryggsmerter, nakke og skuldersmerter og høyt sykefraværsnivå (Sterud et al 2013a2013b, 2014).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.
Veiersted et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. STAMI-rapport nr 6, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.