Om grafen
Figurene viser andelen som oppgir innsats-/belønning ubalanseI 2013 oppga 11,4 prosent, tilsvarende om lag 290 105 sysselsatte, at de opplever en ubalanse mellom den innsatsen de legger ned i arbeidet og den belønningen de mottar i form av anerkjennelse eller lønn. Henholdsvis 28 prosent oppgir at de er delvis eller helt uenig i at lønnen er riktig i forhold til innsatsen, mens 7 prosent oppgir at de er delvis eller helt uenig i at de sett i forhold til innsatsen får den respekten og anerkjennelsen de fortjener i jobben. Innsats belønning/ubalanse er mer utbredt blant kvinner (14%), enn menn (9%), og særlig blant kvinner i aldersgruppen 45-54 år. Yrkesgrupper hvor flere enn en av fem oppgir innsats/belønning ubalanse er sykepleier, sjåføryrker og førskolelærere.
Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2013
Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben
Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben.
Indikatoren innsats-belønning ubalanse består av to enkeltspørsmål. For å bli definert inn i kategorien innsats-/belønnings ubalanse måtte respondenten ha svart at de er delvis eller helt uenig på minst ett av spørsmålene. Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på radioknappene i figuren.
Arbeidsmiljørelevans
Innsats-/belønning-modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning.
Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll (jobbsikkerhet, karrieremuligheter og uttelling for utdanning) (Siegrist, 1996).
Modellen ble i utgangspunktet utviklet for å identifisere risikofaktorer i arbeidsmiljøet med betydning for hjerte og karsykdommer, og mange av studiene på feltet har dette som utfall. En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/karsykdommer (Siegrist et al., 2004) (Siegrist et al, 2010). Flere store epidemiologiske studier har identifisert innsats-/belønning ubalanse som en mulig risikofaktor for helserelatert atferd knyttet til overvekt, røyking, inaktivitet og høyt alkoholforbruk. For høyt alkoholinntak er konklusjonene motstridende, og i en stor finsk studie ble det ikke funnet en slik sammenheng (Van Vegchel et al, 2005)(Kouvonen et al, 2005) For inaktivitet er sammenhengen svak (Kouvonen et al, 2006). Innsats-/belønning ubalanse er videre dokumentert å ha en sammenheng med depresjon (Stansfield et al, 2006). I hvilken grad indikatoren har en sammenheng med sykefravær er i mindre grad dokumentert og så langt foreligger det få studier. Innsats-/belønning ubalanse er mer utbredt blant kvinner enn menn, og en ubalanse mellom innsats og belønning i form av lønn, er funnet å bidra til å forklare en del av det høyere sykefraværet blant norske kvinner (Sterud, 2014).
Senere års arbeidsmiljøkartlegginger i Norge har i stor grad vært basert på krav/kontroll modellen og i mindre grad på forskning og kartlegging av innsats-/ belønning modellen
