Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de er ganske eller svært fornøyd med jobben

I 2016 oppga om lag 90 %, tilsvarende, 2 300 000 sysselsatte, at de er ganske eller svært fornøyd med jobben. Å være fornøyd med jobben omtales gjerne som jobbtilfredshet. I perioden 2000-2016 har det ikke vært noe endring i andelen som oppgir at de er tilfreds med jobben. Aller mest tilfreds med jobben er vaktmester og toppleder, der ca 97 prosent oppgir å være svært eller ganske fornøyd, tett fulgt av leder, utdanning/helse, metallarbeider, bonde/fisker, leder andre sektorer og fysioterapeut. I motsatt ende finner vi ansatte i kundeserviceyrker, vernepleier/sosialarbeider og renholder, der om lag åtte av ti skårer høyt på jobbtilfredshet. De yngste aldersgruppene er mindre tilfreds med jobben sammenliknet med de eldste aldersgruppene hos begge kjønn. Jobbtilfredshet er rimelig likt fordelt mellom de ulike utdanningsgruppene og sektorer, men selvstendig næringsdrivende og sysselsatte i enkeltmannsforetak er noe mer tilfredse med jobben sammenliknet med øvrige yrkesaktive.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

Alt i alt, hvor fornøyd er du med jobben din? Er du svært fornøyd, ganske fornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, ganske misfornøyd eller svært misfornøyd?

Arbeidsmiljørelevans

En rekke faktorer i arbeidsmiljøet, men også individuelle faktorer, har betydning for graden av jobbtilfredshet.

Graden av jobbtilfredshet bestemmes blant annet av faktorer som interessante arbeidsoppgaver, gode relasjoner mellom kollegaer og leder, høy lønn, stor grad av selvbestemmelse (autonomi) og klart definerte utviklingsmuligheter. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at graden av tilfredshet med jobben tar utgangspunkt i en overordnet vurdering av arbeidssituasjonen, og vil være påvirket av forventningene vi har til jobben. De aller fleste skårer imidlertid høyt på jobbtilfredshet, selv om det foreligger kjente arbeidsmiljøutfordringer i yrkesgruppen. Forventningene til jobben vil justeres over tid, og graden av jobbtilfredshet vil også være påvirket av hvem man sammenligner seg med, som for eksempel andre kollegaers arbeidsinnhold- og betingelser. Jobbtilfredshet påvirkes også av individets generelle tilfredshet med livet, men også omvendt at tilfredshet med livet påvirkes av jobben.

I en nylig publisert studie av den danske yrkesbefolkningen undersøkte forskerne betydningen av psykososialt og fysisk/mekanisk arbeidsmiljø og tilbud om helsefremmende aktiviteter, som røykeslutt, kostholdskurs, trening i arbeidstiden, eller helsesjekk på arbeidsplassen, for jobbtilfredshet. Psykososiale faktorer som sosial støtte fra leder og kollegaer, samt selvbestemmelse i jobben var de mest betydningsfulle faktorene for høy jobbtilfredshet, mens helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen generelt hadde mindre betydning (Andersen, 2017). I en oversiktsartikkel fra 2005 fant forskerne en solid sammenheng mellom jobbtilfredshet og helse (Faragher, 2005). Desto mer tilfreds arbeidstakerne oppga å være med jobben, desto mindre sannsynlighet for psykisk og somatisk sykdom. Sammenhengen er sterkest med mentale helseplager, fortrinnsvis for utbrendthet, men også depresjon, angst, lav selvfølelse og generell nedsatt mental helse. Lav  jobbtilfredshet er i to oppfølgingsstudier assosiert med sykefravær (Hoogendoorn, 2002) og uførhet (Labriola, 2009)

Litteratur

Faragher EB, et al. The relationship between job satisfaction and health: a meta-analysis. Occup Environ Med 2005; 62 (2): 105-112