Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som opplever høye emosjonelle krav

I 2016 oppga 20 prosent, dvs. om lag 530 000 sysselsatte, at de opplever høye emosjonelle krav i arbeidet. Emosjonelle krav er langt mer utbredt blant kvinner (28 %) enn menn (14 %) og særlig blant kvinner i aldersgruppen 25–34 år. Emosjonelle krav på jobb er noe mer utbredt blant yrkesaktive med inntil 4 års høyskole- eller universitetsutdanning. Flere enn 40 prosent i helse- og sosialyrker, i ulike lærer yrker, men også politi/vakt o.l., opplever en høy grad av emosjonelle krav i jobben

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: I hvilken grad må du i arbeidet

  • forholde deg til sterke følelser som for eksempel sorg, sinne, fortvilelse, oppgitthet, eller lignende hos kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på din arbeidsplass?
  • skjule negative følelser som for eksempel sinne, irritasjon, oppgitthet eller lignende overfor kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen?

Spørsmålene i indeksen som måler emosjonelle krav har først blitt kodet slik at høyere skår indikerer høyere eksponering, på en skala fra 1-5. Spørsmålene har deretter blitt slått sammen. Og for å bli inkludert i kategorien med høyest eksponering må gjennomsnittet for alle spørsmålene i indeksen være ≥ 3.1.  Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på nedtrekksmenyen i figuren.

Arbeidsmiljørelevans

Relasjoner til kunder, klienter, elever og pasienter er noe som mange synes er givende med jobben og som er en viktig del av arbeidet særlig i relasjonelle yrker, men samtidig så kan det å forholde seg til andre menneskers følelser bli en påkjenning.

En antakelse er at det er i situasjoner hvor den yrkesaktive over tid opplever å undertrykke egne følelser i møte med krav fra kunder, klienter og pasienter, at slike krav påvirker helsen. En slik ubalanse mellom faktiske følelser og uttrykte følelser kalles gjerne for emosjonell dissonans. Fortsatt er det begrenset med studier på emosjonelle krav og helsekonsekvenser, samtidig som emosjonelle krav ventelig vil øke i omfang med en stadig større andel sysselsatte innenfor helse- og sosialsektoren og tjenesteytende sektor. I en nylig publisert studie ble emosjonell dissonans identifisert som en risikofaktor for legemeldt sykefravær blant yrkesaktive som jobber med kunder/klienter (Indregard, 2017). I en helt fersk studie fant forskerne ut arbeidstakere som rapporterte at de opplever at arbeidsgiver viser interesse for deres helse og velvære, i mindre grad ble sykmeldt som følge av emosjonell dissonans enn arbeidstakere som opplevde mindre interesse fra arbeidsgiver (Indregard, 2018)

I flere studier basert på LKU har vi undersøkt om og i hvilken grad emosjonelle krav har betydning for ulike typer helseutfall blant norske yrkesaktive. Studiene rapporterer at ansatte som opplever høye emosjonelle krav i arbeidet, har en forhøyet risiko for arbeidsulykker (Johannessen, 2015) og psykiske helseplager (Johanessen, 2013). I en studie av legemeldt sykefravær ble det rapportert om lag 30 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå blant dem som rapporterer høye emosjonelle krav i jobben, sammenliknet med dem som i mindre grad rapporterer slike krav (Aagestad, 2014). Emosjonelle krav er mer utbredt blant kvinner enn menn , og er funnet å bidra til å forklare en del av det høyere sykefraværet blant kvinner blant kvinner (Sterud, 2014). Emosjonelle krav er særlig utbredt i helse og sosial sektoren og i en studie fra 2016 rapporters det at en betydelig del av den økte risikoen for legemeldt sykefravær blant kvinner i helse og sosialyrker sammenliknet med kvinner i øvrig yrkespopulasjon kan for en stor del tilskrives blant annet emosjonelle krav i arbeidet (Aagestad, 2016).

Litteratur

Indregard AR, et al. Emotional dissonance and sickness absence: a prospective study of employees working with clients. Int Arch Occup Environ Health 2017; 90: 83-92
Johannessen HA, Tynes T, Sterud T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Journal of Occupational and Environmental Medicine 2013; 55 (6): 605-613