Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som opplever høye jobbkrav og lav jobbkontroll (belastende arbeidssituasjon)

I 2016 fant vi at om lag 16 prosent, dvs. om lag 410 000 sysselsatte, befant seg i en arbeidssituasjon kjennetegnet av høye jobbkrav i kombinasjon med lav jobbkontroll. Dette tilsvarer nivået i 2013. Denne kombinasjonen er mer utbredt blant kvinner (20 %) enn menn (12 %) og i de yngste aldersgruppene hos begge kjønn. Høye jobbkrav og lav jobbkontroll er mest utbredt blant de med lavere utdanning, og med høyskole/universitetsutdanning 14 år (17 %). Tilsvarende rapporterer omkring 14 prosent det samme i gruppen med høyest utdanning. Høye jobbkrav og lav jobbkontroll er særlig utbredt i helse- og omsorgsyrker og i servitør- og kundeserviceyrker. En nærmere beskrivelse av hvordan variabelen er konstruert, er tilgjengelig i Aagestad et al, 2014

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: I hvilken grad kan du selv...

- bestemme ditt eget arbeidstempo? 

- bestemme hvordan du skal gjøre arbeidet?  

- bestemme hvilke oppgaver du får?

- påvirke beslutninger som er viktige for det arbeidet du gjør?

 

Arbeidsmiljørelevans

Kombinasjonen av høye jobbkrav og lav jobbkontroll er en dokumentert risikofaktor for en rekke helseplager, sykefravær og uførhet

Krav-kontroll-modellen (karasek, 1979) er en av de mest studerte modellene innenfor psykososialt arbeidsmiljø. Modellen retter oppmerksomhet mot arbeidsrammene og planleggingen av innholdet i arbeidet. Ifølge modellen får man vekst og utvikling i arbeidssituasjonen når moderat høye krav og utfordringer blir kombinert med varierte arbeidsoppgaver og muligheter for selv å styre egen arbeidshverdag (høy grad av kontroll). Motsatt forteller modellen oss at en passiv arbeidssituasjon, der kravene er lave og kontrollen liten, vil kunne føre til at man lærer lite, og over tid kan det igjen føre til at evnen til å mestre nye utfordringer blir redusert.

Det er godt dokumentert at en belastende arbeidssituasjon med høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer (Kivimäki, 2012), mentale helseplager (Stansfeld, 2006), samt sykefravær (Knardahl, 2016) og uførhet (Knardahl, 2017).

Litteratur

Knardahl S, et al. Arbeidsplassen og sykefravær -Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199
Stansfeld S, et al. Psychosocial work environment and mental health-a meta-analytic review. Scand J Work Environ Health 2006; 6: 443-462