Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir høye jobbkrav

I 2016 oppga omlag 60 prosent, dvs. omlag 1 600 000 sysselsatte, at de opplever høye jobbkrav i form av stor arbeidsmengde og høyt arbeidstempo. I perioden 2009 -2016 har denne andelen blitt redusert med tre prosentpoeng. Høye jobbkrav er mer utbredt blant kvinner (63 %) enn menn (58 %) og i aldersgruppen 25–44 år hos begge kjønn. Høye jobbkrav ser ut til å være utbredt blant mange yrkesaktive, både i ulike utdanningsgrupper og i ulike yrkesgrupper. Likevel ser det ut til å være noe mer utbredt i yrker med krav til høyere utdanning, som sykepleiere, i ulike lederyrker, og blant salgsagenter/meglere.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

  • Hvor ofte har du for mye å gjøre?
  • Hvor ofte er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo?

Spørsmålene i indeksen som måler jobbkrav har først blitt kodet slik at høyere skår indikerer høyere eksponering, på en skala fra 1-5. Spørsmålene har deretter blitt slått sammen. Og for å bli inkludert i kategorien med høyest eksponering må gjennomsnittet for alle spørsmålene i indeksen være ≥ 3.1. Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på nedtrekksmenyen i figuren. 

 

Arbeidsmiljørelevans

Høyt arbeidstempo og stor arbeidsmengde er eksempler på kvantitative jobbkrav

Hvorvidt kravene oppleves som høye eller lave, er imidlertid avhengig av individets subjektive opplevelse av kravene og evne til å håndtere disse. Høye jobbkrav kan bli en utfordring ved høy intensitet over lengre tid, men et visst press og nye utfordringer er en viktig del av det som for mange virker motiverende i jobben.

I hvilken grad høye kvantitative krav (krav til tempo og arbeidsmengde) har betydning for ulike helseutfall, varierer mellom studier. I to kunnskapsoppsummeringer fra 2015 konkluderes det med at det er en mulig sammenheng mellom høye jobbkrav og depressive symptomer og at høye jobbkrav har betydning for søvnforstyrrelser (Theorell, 2015) (Linton, 2015). Høye jobbkrav i form av krav til tempo og arbeidsmengde (kvantitative krav) har i flere studier av den norske yrkespopulasjonen blitt assosiert med ulike muskelskjelettplager (Christensen, 2012),(Sterud, 2013), (Sterud, 2014). I en nylig publisert kunnskapsoppsummering fant man at høye jobbkrav i liten grad har sammenheng med en forhøyet risiko for sykefravær, og en slik sammenheng ble heller ikke funnet i en studie av den norske yrkesbefolkningen (Aagestad, 2014).

Litteratur

Knardahl S et al. Arbeidsplassen og sykefravær - Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199