Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som rapporterer høy grad av rollekonflikt

I 2016 oppga 10 prosent, dvs. om lag 260 000 sysselsatte, at de opplever høy grad av rollekonflikt i arbeidet. I perioden 20062016 er det noe variasjon mellom måletidspunktene, men andelen som opplever høy grad av rollekonflikt i 2016, er om lag den samme som i 2009. Rollekonflikt er noenlunde likt fordelt blant kvinner (11 %) og menn (9 %) og er mest utbredt i aldersgruppen 25–34 år hos begge kjønn. Rollekonflikter på jobb er noe mer utbredt blant høyskole- og universitetsutdannede. Flere enn 15 prosent i yrkesgruppene vernepleier/sosialarbeider, politi/vakt, sykepleier og leder innenfor utdanning/helse rapporterer høy grad av rollekonflikt på jobb.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

  • Hvor ofte mottar du motstridende forespørsler fra to eller flere?
  • Hvor ofte må du gjøre ting som du mener burde ha vært gjort annerledes?
  • Hvor ofte får du oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem?

Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på nedtrekksmenyen i figuren.

 

Arbeidsmiljørelevans

Rollekonflikt kan oppstå når man får mostridende forespørsler fra to eller flere personer, eller opplever manglende ressurser for å løse arbeidsoppgavene. 

Rollekonflikt handler om å møte forskjellige krav i arbeidet som ikke lar seg forene med hverandre. Det handler om innholdet i oppgavene, og ikke først og fremst om å ha for mye å gjøre. Mye av forskningen når det gjelder krav i arbeidet har handlet om tidspress og arbeidsmengde, det at man har for mye å gjøre og for liten tid til å få det gjort. I løpet av det siste tiåret har det imidlertid blitt en økende interesse for å studere rollekonflikt (motstridende krav i jobben) innenfor arbeidshelseforskningen. I oppfølgingsstudier av store utvalg har rollekonflikt blitt studert i relasjon til ulike helseplager og sykefravær. Studier fra STAMI har identifisert rollekonflikt som en risikofaktor for muskel-/skjelett plager i nakke (Christensen, 2010), rygg (Christensen, 2011), (Sterud, 2013), og for hodepine (Christensen, 2012),(Tynes, 2013). Enkelte studier har også funnet sammenhenger mellom rollekonflikt og søvn forstyrrelser (Vleeshouwers, 2016), samt psykiske plager (Johannessen, 2013) (Finne, 2014). Fysiske og mentale helseplager kan igjen føre til sykefravær og rollekonflikt har blitt identifisert som en risikofaktor for sykefravær (40 dager +) i den norske yrkespopulasjonen (Aagestad, 2014), noe som samsvarer godt med lignende studier av sykefravær i den danske yrkespopulasjonen (Rugulies, 2010),(Lund, 2005). I en norsk studie fra 2017 med om lag 13 000 respondenter fant forskerne at rollekonflikt har betydning for uføretrygd (Emberland, 2017).  I en kunnskapsoppsummering fra 2016 konkluderes det med at det foreløpig er begrenset med dokumentasjon på at rollekonflikter har betydning for sykefravær (Knardahl, 2016).

Spørsmålene i indeksen som måler rollekonflik har først blitt kodet slik at høyere skår indikerer høyere eksponering, på en skala fra 1-5. Spørsmålene har deretter blitt slått sammen. Og for å bli inkludert i kategorien med høyest eksponering må gjennomsnittet for alle spørsmålene i indeksen være ≥ 3.1.

 

Litteratur

Knardahl S, et al. Arbeidsplassen og sykefravær -Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199