Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir lite støttende lederskap

I 2016, oppga nærmere 10 prosent, dvs. om lag 240 000 sysselsatte, at de opplever lite støttende lederskap i arbeidet. I 2006 var denne andelen om lag ni prosent, altså på et rimelig likt nivå som i 2016. Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner, men lite støttende lederskap er noe mer utbredt blant yrkesaktive med utdanning på videregående nivå, og i aldersgruppen 45-54 år. Flere enn 15 prosent av de ansatte i yrkesgruppene operatør næringsmidler, bonde/fisker, presisjonshåndverker, renholder og politi/vakt o.l opplever lite støttende lederskap.  

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

  • Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i ditt arbeid fra din nærmeste sjef?
  • Blir dine arbeidsresultater verdsatt av din nærmeste sjef?
  • Behandler din nærmeste sjef de ansatte rettferdig og upartisk?

 

Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på nedtrekksmenyen i figuren. Spørsmålene er ikke stilt til selvstendig næringsdrivende 

 

 

Arbeidsmiljørelevans

En leder er ofte den mest fremtredende personen i en avdeling, eller virksomhet og har dermed også sterk innvirkning på de ansatte.

Studier fra STAMI viser at de som opplever sosial støtte fra nærmeste leder og rettferdig lederskap har lavere risiko for psykiske plager (Finne, 2014) og smerter i nedre del av ryggen (Christensen, 2011). De som opplever lite støttende lederskap har derimot økt risiko for å utvikle nakke- og skuldersmerter (Sterud, 2014) og avgang fra jobb (Sterud, 2013). Lav støtte fra leder har i to norske oppfølgingsstudier blitt assosiert med langtidssykefravær diagnostisert med en muskelskjelettlidelse (Foss, 2011) og mentale lidelser (Foss, 2010). Yrkesaktive som opplever et lite støttende lederskap hadde omkring 50 prosent høyere risiko for et høyt legemeldt sykefravær (40 dager+), enn yrkesaktive som rapporterte støttende lederskap (Aagestad, 2014).

Spørsmålene i indeksen som måler lite støttende lederskap har først blitt kodet slik at høyere skår indikerer høyere eksponering, på en skala fra 1-5. Spørsmålene har deretter blitt slått sammen. Og for å bli inkludert i kategorien med høyest eksponering må gjennomsnittet for alle spørsmålene i indeksen være ≥ 3.1.

 

Litteratur