Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som jobber lange arbeidsuker

I følge tall fra LKU jobbet ca. åtte prosent av alle yrkesaktive, eller nærmere 220 000 personer, lange arbeidsuker, definert som 48 timer eller mer i hoved- og biarbeidsforhold samlet, i 2016. Andelen som jobber 45 timer eller mer er 15 prosent, eller nærmere 400 000 personer. Antallet personer som jobber lange uker, har vært rimelig stabilt den siste tiårsperioden. Andelen er høyere blant selvstendig næringsdrivende enn blant ansatte.

Lange arbeidsuker er tre ganger mer utbredt blant menn enn blant kvinner, og er noe mindre utbredt blant de yngste. Lange arbeidsuker er noe mer utbredt blant yrkesaktive kvinner som har fullført høyskole- eller universitetsutdanning. Blant sysselsatte menn er forskjellene mellom utdanningsgrupper mindre.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis i alt i ditt hovedyrke/biyrke?

Arbeidsmiljørelevans

Lange arbeidsuker er dokumentertå øke risikoen for alvorlige helsekonsekvenser og ulykker. Ulike studier varierer med hensyn til både hvordan lang arbeidstid blir definert og hva slags utfall som er vurdert. Grensene for når det oppstår ugunstige effekter, er dermed fortsatt usikre.

En rekke studier har dokumentert en sammenheng mellom lange arbeidsdager og økt risiko for arbeidsskader, og dette underbygges av observasjoner av at yteevnen blir gradvis redusert ved arbeid utover normal arbeidstid. Studier indikerer at risikoen øker ved arbeid utover åtte timer per dag, men effekten er tydeligst ved lange arbeidsøkter utover tolv timer. I slike tilfeller er det studier som viser en dobling av ulykkesrisikoen. Flere studier har vist at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdom. I en nyere meta-analyse av sammenhengen mellom lang arbeidstid og hjerte- og karsykdom har man beregnet lange arbeidsuker gir om lag 40 prosent økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.  Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Lange arbeidsuker er også funnet å gi økt risiko utvikle depressive symptomer og angst. Ulike studier varierer med hensyn til både hvordan lang arbeidstid blir definert og hva slags utfall som er vurdert. Grensene for når det oppstår ugunstige effekter, er dermed fortsatt usikre. 

Litteratur

Virtanen M, Heikkila K, Jokela M, Ferrie JE, Batty GD, Vahtera J, et al. Long working hours and coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis. American journal of epidemiology. 2012; 176: 586-96
Bannai A, Tamakoshi A. The association between long working hours and health: a systematic review of epidemiological evidence. Scandinavian journal of work, environment & health 2014; 40: 5-18
Lie JA, L; Goffeng, LO; et al. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport 2014; 1: 1-146