Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen

I 2016 oppgir 4,1 prosent, dvs. om lag 110 000 yrkesaktive, at de én gang i måneden eller mer er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende på arbeidsplassen. Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen har variert mellom 2 og 4 prosent i perioden 1989–2016. Uønsket seksuell oppmerksomhet rapporteres langt oftere av kvinner (7 %) enn menn (1,6 %), og yrkesaktive kvinner i de yngste aldersgruppene er noe mer utsatt (11–12 %). Blant kvinner er forekomsten høyest i servitøryrker, og blant helsepersonell, men også blant kvinner i yrkesgruppen politi/vakt er uønsket seksuell oppmerksomhet utbredt. Blant menn er det særlig sykepleiere og vernepleiere  som oppgir at de utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Hender det at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på arbeidsplassen?

I LKU er det også spurt om man er utsatt for dette fra en overordnet på arbeidsplassen, en kollega på arbeidsplassen eller kunder, klienter, elever som ikke er ansatt på arbeidsplassen. På grunn av små tall og sensur, er dette ikke inkludert i figurfremstillinger. Det er mest vanlig å bli utsatt for trakassering fra kunder og klienter både blant kvinner (5 %) og menn (1,3 %). Blant kvinner oppgir 1,1 prosent, tilsvarende om lag 13 400, at de utsettes for trakassering fra kollegaer og 0,3 prosent (om lag 3600), at de utsettes for trakassering fra leder.

Arbeidsmiljørelevans

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

Uønsket seksuell oppmerksomhet dreier seg om negativ, uoppfordret og ensidig seksuell oppmerksomhet (Frøberg, 1992), og kan sies å utgjøre seksuell trakassering. Uønsket seksuell oppmerksomhet kan variere fra seksuelle hentydninger og kommentarer om kropp og utseende, til nærgående blikk, visning av seksualiserte bilder, til fysiske tilnærminger og overgrep. Det foreligger ingen entydig definisjon på hva slags adferd som skal anses som seksuell trakassering, og hvilke handlinger som oppleves som krenkende, vil ofte også være knyttet til individets egen fortolkning og opplevelse av situasjonen.

Det foreligger relativt lite forskning på helsemessige konsekvenser av seksuell trakassering på jobb. En oversiktsartikkel fra 2007 rapporterte at seksuell trakassering er relatert til nedsatt trivsel, redusert engasjement i jobben, avgang fra yrke og mentale og fysiske helseplager. I studien fant man støtte for at virksomheters holdninger til og definerte tiltak for å forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen, samt god oppfølging av dem som utsettes, er viktig for å forebygge seksuell trakassering og redusere konsekvensene for den som utsettes (Willness, 2007). I en ny dansk oppfølgingsstudie fra 2016 fant forskerne at uønsket seksuell oppmerksomhet fra kolleger, leder og/eller underordnede predikerte en forhøyet risiko for legemeldt sykefravær, men det ble ikke funnet noen sammenheng mellom uønsket seksuell trakassering fra kunder, klienter eller pasienter og sykefravær. Ut i fra et teoretisk perspektiv poengterer forskerne at det å bli utsatt for trakassering fra personer som ikke er ansatt på samme arbeidsplass, er mer knyttet til rollen som yrkesaktiv, mens det å bli utsatt for trakassering fra medarbeidere er mer personlig rettet og på den måten medfører større konsekvenser for selvfølelsen og helsen til den som utsettes (Hogh, 2016). Flere studier med store utvalg er imidlertid nødvendig for å dokumentere betydningen av seksuell trakassering for helsen.

Litteratur

Willness CR, et al. A meta-analysis of the antecedents and consequences of workplace sexual harassment. Personnel Psychology 2007; 60 (1): 127-162