Arbeidsmiljøutvalg (AMU)

For å sikre partssamarbeid i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet på virksomhetsnivå, vektlegges betydningen av arbeidstakermedvirkning, blant annet gjennom arbeidsmiljøutvalg.

Samarbeid om helse- og sikkerhetsspørsmål mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har lange tradisjoner i Norge. Ordningene med både verneombud og AMU kan spores tilbake til de første hovedavtalene mellom LO og NAF (NHO) på 1930-tallet. Arbeidsmiljøutvalgets oppgave er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ved blant annet å bidra aktivt i planleggingen og oppfølgingen av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Utvalget skal være representert av arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten. Verneombud og utvalgsmedlemmer skal få nødvendig opplæring for å utføre sine verv på en forsvarlig måte. Samarbeidet er nærmere beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (lovdata.no).

Endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om arbeidsmiljøutvalg trådte i kraft januar 2024 (Arbeidstilsynet.no). Tidligere har virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 arbeidstakere, vært forpliktet til å opprette AMU, mens dette nå gjelder for virksomheter med 30 eller flere ansatte. Når en av partene ved virksomheten krever det, skal AMU skal opprettes også i virksomheter med 10 eller flere arbeidstakere.

Utvalget tar opp saker på eget initiativ, etter forespørsel fra verneombud, eller andre arbeidstakere som melder inn arbeidsmiljøproblemer til utvalget. Når AMU behandler saker som angår en urepresentert arbeidstakergruppe, skal representanter fra denne gruppa tilkalles. Mer om arbeidsmiljøutvalgets oppgaver er definert i arbeidsmiljøloven jf. §7-2.

Sammenlignet med andre land i EU oppgir høye andeler sysselsatte i Norge at de har ulike arena og funksjoner for at man kan uttrykke sitt syn på arbeidsplassen^[1], men Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022 viser at nærmere en tredjedel av de sysselsatte ikke vet om de har arbeidsmiljøutvalg på jobben sin.