Gå til innhold
Meny

Hjerte- og karsykdom

Det er flere kjente faktorer i arbeidsmiljøet som er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom.

Høyt blodtrykk gir ofte lite symptomer, men behandles for å forhindre skader på blodåreveggene som kan øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Lange arbeidsuker, skiftarbeid, lav jobbkontroll og jobbstress er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom [1][2][3][4][5][6]. Skiftarbeidere som jobber natt, har også økt risiko for alvorlig hjerte- og karsykdom [1] samt metabolsk syndrom [7][8] (hvor høyt blodtrykk inngår). Mekanistiske forklaringer på den økte risikoen som er knyttet til nattarbeid, omfatter metabolske effekter av døgnrytmeforstyrrelser og lite søvn [9] [10], men samtidig kan også noe av overdødeligheten blant skiftarbeidere tilskrives seleksjonseffekter inn i yrket. Dette kan manifestere seg i en mindre fordelaktig risikoprofil med hensyn til hjerte- og karsykdom [11]. Eksponering for støy [12], aerosoler (støv, røyk, gass og damp) og ultrafine partikler (uansett kjemisk sammensetning) er sett i sammenheng med hjerte- og karsykdom. Det er mange yrkesgrupper som eksponeres, og særlig utsatt er ansatte innenfor industrien, som metallindustrien [13], og bygg/anlegg. Blodtrykket øker også med alderen og påvirkes av livsstilsfaktorter.

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Hjerte- og karsykdommer behandlet i spesialisthelsetjenesten

Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.

Om statistikken

Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hjerte- og karsykdommer

Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hjerte- og karsykdommer gir god informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet med slike tilstander.

Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Torquati, L., Mielke, G. I., Brown, W. J., Kolbe-Alexander, T. Shift work and the risk of cardiovascular disease. A systematic review and meta-analysis including dose-response relationship.Scand J Work Environ Health. 2018;44(3):229

  2. Taouk, Y., Spittal, M. J., LaMontagne, A. D., Milner, A. J. Psychosocial work stressors and risk of all-cause and coronary heart disease mortality: A systematic review and meta-analysis.Scand J Work Environ Health. 2020;46(1):19

  3. Riopel, C., Lavigne-Robichaud, M., Trudel, X., Milot, A., Gilbert-Ouimet, M., Talbot, D., Aube, K., Brisson, C. Job strain and incident cardiovascular disease: the confounding and mediating effects of lifestyle habits. An overview of systematic reviews.Arch Environ Occup Health. 2021;76(6):330

  4. Landsbergis, P. A., Dobson, M., Koutsouras, G., Schnall, P. Job strain and ambulatory blood pressure: a meta-analysis and systematic review.Am J Public Health. 2013;103(3):e61

  5. Landsbergis, P., Schnall, P. Job strain and coronary heart disease.Lancet. 2013;381(9865):448

  6. Kivimaki, M., Nyberg, S. T., Fransson, E. I., Heikkila, K., Alfredsson, L., Casini, A., Clays, E., De Bacquer, D., Dragano, N., Ferrie, J. E., Goldberg, M., Hamer, M., Jokela, M., Karasek, R., Kittel, F., Knutsson, A., Koskenvuo, M., Nordin, M., Oksanen, T., Pentti, J., Rugulies, R., Salo, P., Siegrist, J., Suominen, S. B., Theorell, T., Vahtera, J., Virtanen, M., Westerholm, P. J., Westerlund, H., Zins, M., Steptoe, A., Singh-Manoux, A., Batty, G. D., Consortium, I. PD-Work Associations of job strain and lifestyle risk factors with risk of coronary artery disease: a meta-analysis of individual participant data.CMAJ. 2013;185(9):763

  7. Canuto, R., Garcez, A. S., Olinto, M. T. Metabolic syndrome and shift work: a systematic review.Sleep Med Rev. 2013;17(6):425

  8. Watanabe, K., Sakuraya, A., Kawakami, N., Imamura, K., Ando, E., Asai, Y., Eguchi, H., Kobayashi, Y., Nishida, N., Arima, H., Shimazu, A., Tsutsumi, A. Work-related psychosocial factors and metabolic syndrome onset among workers: a systematic review and meta-analysis.Obes Rev. 2018;19(11):1557

  9. Kecklund, G., Axelsson, J. Health consequences of shift work and insufficient sleep.BMJ. 2016;355:i5210

  10. Kervezee, L., Kosmadopoulos, A., Boivin, D. B. Metabolic and cardiovascular consequences of shift work: The role of circadian disruption and sleep disturbances.Eur J Neurosci. 2020;51(1):396

  11. Ramin, C., Devore, E. E., Wang, W., Pierre-Paul, J., Wegrzyn, L. R., Schernhammer, E. S. Night shift work at specific age ranges and chronic disease risk factors.Occup Environ Med. 2015;72(2):100

  12. Skogstad, M., Johannessen, H. A., Tynes, T., Mehlum, I. S., Nordby, K. C., Lie, A. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise.Occup Med (Lond). 2016;66(6):500

  13. Bugge, M. D., Ulvestad, B., Berlinger, B., Stockfelt, L., Olsen, R., Ellingsen, D. G. Reactive hyperemia and baseline pulse amplitude among smelter workers exposed to fine and ultrafine particles.Int Arch Occup Environ Health. 2020;93(3):399